
Har tenkt mest idag, ikke gjort så mye. En bok jeg leser nå er mer spirituell og filosofisk enn de fleste bøker jeg har lest. Den får meg til å bare sitte å tenke. Ikke gjøre noe. Men er å tenke å ikke gjøre noe? Hmmm. Jeg tenker litt på hva man skal bruke sitt liv på. Jeg har 100 år ca til disposisjon. Lever man sitt eget liv eller noen annens...eller for noen andre? Kjenner man seg selv godt nok? Hva skal man gjøre for å kjenne seg selv bedre? Også flere ganger den siste måneden har jeg opplevd en sånn "ut av deg sjæl" opplevelse. Rart, har aldri hatt det før. Sånn at jeg er meg, men er ikke meg likevel. Skikkelig rart!?
Jeg lurer på hvor mange mennesker, eldre mennesker, som sitter å funderer over livets mening. Ganske ensom. Som har gitt så mye av seg selv igjennom livet. Gjennom trange kår har de gitt alt av seg selv til familie og kanskje ofret mye av sine egne tanker/behov. Det må være tungt å se hvordan tiden forandrer seg å se hvordan verdier idag ikke var det samme som før. Føler de seg snytt? Generasjoner idag tenker ikke like mye på eldre. Vi er mer egoistiske enn de var i gamle dager, verdiene er ulike. Kanksje det er derfor så mange eldre er bitre?
Samtidig har hverdagen deres blitt fylt med andre ting enn hverdagen idag. Har de reflektert over deres egne liv? Får de masse tid nå til å sitte å tenke på hva de gjorde rett eller feil?
Kanskje jeg skal ringe farmor idag å slå av en prat :) Ja det gjør jeg.