"My name is May, as in the month"

Jeg satt på mitt faste frokost sted. Det var lørdag og jeg gledet meg som aldri før til min faste uforutsigbare oppdagelsesferd. Stedet ligger rett over gata og er genialt om man vil sove litt lenge og ikke rekker frokosten. Jeg satt i "baren" der jeg kan følge med på hvordan de gjør ting bak disken. Det kom en middelaldrende dame inn og satt seg ved siden av meg. Etter hun hadde tittet på menyen kikke hun til sin høyre side, hvilket var meg (brokolli omelett), og så til venstre der det satt en herremann med pannekaker fylt av sirup. Man kunne nesten spurt seg om det var sirup med pannekaker. Hun sa "Cant decide, how was it Darling?" med en markant britisk aksent. Jeg fortalte at jeg syntes det var veldig godt, men så på hun at hun ville ha pannekaker, så sa at jeg syntes hun absolutt burde velge pannekakene. Og sånn ble det. Vi pratet om alt. Hun fortalte hele livshistorien sin. Hun var opprinnelig britisk, men hadde bodd i NYC i 30 år. Jobbet på universitetet. Var skilt. Hadde bodd mange år på The Webster (der jeg bor), og elsket pannekaker med sirup. Vi pratet om etikken rundt bioteknologi, kjernevåpen og Iran, Gråstær og mormor og sekularisering av kristendommen...Hun hadde en avtale 12:30 og hun fikk e-mailen min og ville ta meg med rundt i New York for å vise meg historie. Spennende! Jeg satt igjen og kjente på den herlige starten på dagen, med et bredt smil rundt munnen.




Og her kommer litt bilder jeg har tatt i det siste...

To uker er gått...

Så, etter to uker i denne store byen har jeg rukket mange turer med kameraet mitt. Selv om det er travle dager, benytter jeg hver en mulighet til å gå alene langs gatene i New York. Hvilket jeg nyter i stor grad. Det er liksom så lite forutsigbart. Det er det jeg liker tror jeg. Her er noen av de bildene jeg har tatt til nå (med mitt nye kamera som jeg er så fornøyd med)

idag når jeg gikk fra jobben tenkte jeg på at Italiensk har mye mer halv-toner i sitt språk enn Spansk. Det var en morsom tanke på vei fra jobb på en torsdag tenkte jeg og smilte for meg selv. I alt kaoset av biler og mennesker, mylder av lyder og lukter, fant jeg ut for meg selv at jeg aldri skal bo i Amerika. Eller hvertfall Nye York. (Marthe veldig morsomt at du skrev AMERIKA. Bare jeg som sier det av mine jevnaldrende. De sier "statene" eller "USA". Mens jeg sier amerika liksom. Tror jeg har det fra farmor) Hvartfall, i det jeg skrev "aldri" i luften med pekefingeren min - mistet jeg bussen. Kjipt, men sånn er det. Jeg satt å tenkte mens jeg ventet på bussen. Satt å tenkte på at av og til kjennes det som jeg er på en hemmelig mission her. At jeg har en hemmelig agenda. At jeg går inn bakveien på en måte. Høres skummelt ut, men tror det er bare noe jeg har i tankene mine. Jeg vil liksom gjøre forandringer, bare innenifra om dere forstår. Ja det var litt. Skal opp på taket nå å ta en øl med en tysk jente jeg har blitt kjent med. Hun er veldig hyggelig.

Trivielle ting

Jeg ville bare si at jeg oppdaget noe idag som jeg også har tenkt litt på før. Når man er ute å reiser som "Tante Reisende-Lack" som Marthe liker å kalle meg (:D så er det de trivielle tingene i det nye landet/nye kulturen som er morsomst å se på. For eksempel når jeg beskrev det her frokost stedet. Jeg var visstnok på et liknenede frokost sted idag, og tenkte på dette. Igår møtte jeg to amerikanske jenter som var veldig hyggelige, de viste meg vei til East Village hvor vi skulle ut (og de skulle tilfeldigvis samme vei). De kom med masse tips om "parrades", festivaler og andre store gigs, og det er fint å få tips men på slutten av dagen er det mer interessant å sette seg på en lokal pub å høre hva de prater om. Jeg elsker det. Igår ble jeg kjent med et par på 70 år De fortalte om livet i NYC. Vi byttet nr og skal ut å spise pizza en dag :D Jeg ble også kjent med en gammel professor i historie. Veldig hyggelig å møte litt andre mennesker enn bare de på ens egen alder. Det kjennes som man blir kjent med byen på en annen måte. Jeg prøvde å legge ut bilder men får det ikke til nå som jeg har nytt kamera og hvert bilde er 3 Mb istedet for 500Kb...hm, jeg får finne en annen måte å legge de ut på.

Museum of Modern Art Del II

Museum of Modern Art Del 1

Fantastisk ting å gjøre på en regnfull dag. Jeg starter med denne bildeserien der det ser ut som det kun er en stripe svart rundt hele rommet. Men når vi gikk nærmere så vi hva den svarte stripen var gjordt av...

Min første dag i New York City

Etter 20 timers reise fra Stockholm, møte med fem kakelakker, en død fugl, en trivelig amerikaner, et kunsthotel og masse gule taxier, bestemte jeg meg for i morges å spise en god frokost. Klokken var sju og jeg hadde god tid før jeg skulle sjekke ut av hotellet. Jeg gikk på et sted ikke lang unnav der jeg bodde første natten. Gud, hvilken opplevelse! Atmosfæren var akkurat som åpningsscenen i filmen "Pulp Fiction" (for de som har sett den). En middelaldrende kvinne hadde full kontroll på stedet, vertinnen, kom bort til meg med en meny og spurte hva jeg ville ha. Jeg åpnet menyen, tenke en stund. Hun tygget tyggis og kikket på neglene sine. Menyen hadde sikkert 30 ulike omeletter og like mange varianter av sandwicher og juicer. Jeg sa hmmm, og tenkte litt mer, hmmm. Nei. Klarte ikke å bestemme meg. Hun var hyggelig å sa at jeg kunne tenke meg litt om.

Det endte med en enkel toast med scrambled eggs. For mye valg, "det enkleste er ofte det beste". Det kom flere stamgjester inn, alle viste seg å kjenne hverandre. Samtalen dreide seg om vertinnens skjorte. Jeg ijakt tok det hele bak avisen Metro. Utenfor vinduet var det 6 Sør-Amerikanere som bærte bord fra uteserveringen inn i en bil. Sommeren er ferdig tenkte jeg.

Det kjentes som alle kjente hverandre på dette stedet og jeg ble en del av atmosfæren bare etter en kopp kaffe. Hvilken stemning, de spilte Dirty Dancing sanger på full guffe og klokken var 07:12. Jeg hadde et stort smil om munnen og tenkte "Nå er jeg i New York". Vertinnen kom bort til meg å spurte hvor jeg kom fra etc, vi pratet litt og hun kunne fortelle meg at hun hadde jobbet på dette stedet i hele sitt liv. Hun kunne også fortelle at den siste supermann-filmen ble filmet i de høye bygningene rundt, så da måtte de ha stengt. Dette fortalte hun etter jeg hadde sagt at dette stedet og område var akkurat som man ser på film, spesielt i klippene mellom action-scenene i en action film. Eller Sex in the City på en grå dag.

Her er noen bilder, det første er fra der jeg bor nå, og rommet mitt. Etterfulgt av et bilde som viser hvor vanskelig det var å kjøpe et plaster (ikke bare omeletter eller sandwicher...), så kommer noen bilder fra The Gershwin Hotel, der jeg lå inatt og til slutt bilde av det frokost-stedet jeg spiste på imorges.