Reise til Monglia

For de som er interessert i en tur med den trans-sibiriske jernbanen i sommer; her kommer litt info. Som dere ser på kartet tar man den trans-sibiriske jernbanen fra St:Petersburg eller Moscow til Vladivostoc, så videre med den trans-mongoliske railway til Ulan Bator (Mongolia) ...og så videre til Beijing for de som vil det. Jeg vet ikke enda om jeg skal fly eller ta toget begge veier, men jeg skal hverfall ta toget hjem fra Ulan Bator til St.Petersburg i starten av August 2010.

For dere som vil reise med meg, er det kanskje best å fly til Beijing (eller ta tog begge veier), så komme til Ulan Bator den første uka i August - så ta toget "hjem" til St.Petersburg og videre gjennom Finnland, Sverige så Norge med meg.

Se bilder her, også ulike prislister finner du her. Jeg har sjekket en del blogger. Det kommer veldig an på hvordan man vil reise hva det koster. Om man reiser direkte uten å stoppe mellom Moscow og Beijing tar det 5 dager ca (anbefalt er mellom 10-14 dager inkl stopp etc). Det tar 8 timer fra St.Petersburg til Moscow, og 30 timer fra Ulan Bator til Beijing. Om man ikke stopper har jeg sett priser på rundt 4000 SEK, om man stopper blir det litt dyrere. Dette er for andre klasse, og på bildene ser dette helt ok ut.

Det med visum viser seg være litt komplisert. De som reiser og booker med et byrå (som kanskje er enklest, men også dyrest), gjør dette byrået dette for deg. Altså de fixer russisk, kinesisk og mongolsk visum. Erfaringen med dette er at de tar veldig overpris og at man lett kan fixe dette selv for en mye billigere penge (visum og billetter etc) Jeg må ha speial-visum fordi jeg skal være i Mongolia så lenge, men i Russland og evt Kina trengs kun Transit/Turist visa om man kun skal være der i mindre enn 30 dager.

Her er en del info om visum etc på denne bloggen. Her fins også en del visum info.

Det ser ut som man kan få en riktig billig reise om man ser på denne bloggen.

Zambia!

Nå har det seg jo sånn at jeg har vært i Afrika i to dager, med reising blir det fire. Det ER så rart å kunne være i Afrika èn dag og så her den andre (40 grader forskjell!). Mange tror at man blir vant med dette, men sånn er det ikke for meg. Å dra til Zambia (tidligere Rhodesia), Lusaka (hovedstaden), for 2 dager kan man jo være skeptisk til, særlig når man drar på et møte som varer i to dager om temaet Climate Change. Tro det eller ei så var det ikke tvil for meg om det var verdt det. Jeg fikk så utrolig mye ut av dette møtet, både akademisk, jobbmessig og personlig. For meg kjentes det ut som jeg hadde vært der i to uker fordi det var så mye som skjedde de to dagene. Foredrag, nye folk, gamle fjes, sang, dans, musikk, bading, deilig mat og masse kunnskap! Å få være med så flotte, lærde og erfarne folk er et privilegium for meg som student. Hvilken lyx å få være med på disse diskusjonene tenker jeg! Hver gang jeg lander på et nytt sted, helt alene, har jeg følelsen av frihet og muligheter, så trekker jeg på smilebåndene og gleder meg sånn over hvor heldig jeg er!

Møtet handlet om hvordan man skal utdanne idag og for framtiden om temaet climate change som er så usikkert og uforutsigbart. Workshopen som het "Climate Change Education" tiltrakk deltagere som head of education (UNEP Nairobi), Ministry of Education Zambia, Professorer og doktorer fra Sør Afrika og Zambia, PhD studenter og tre master studenter (derav èn av de var meg). Jeg var den første til å presentere prosjektet mitt (masteroppgaven) og var utrolig nervøs. Men det gikk fint, ble dog grillet ganske kraftig i starten, men det får man regne med. Fikk veldig nyttig feedback og har mye å jobbe med framover. De andre hadde tema på hvordan skal man utdanner skoler i Afrika om "Flooding" "Fires" "Organic Farming" etc, som ofte er forbundet med klimaforandringene. Spennende! 

Jeg skal se på hvordan evner (Svensk: formågor, Engelsk: capabilities. For eks: Mobility, Religion, Friendship...) hos nomader i Mongolia blir påvirket av klimaforandringer. Hvilke evner bruker de for å overleve slike ekstreme temperaturer, og hvordan forandres de som været blir mer ekstremt? Fra -40 grader på vinteren til pluss 40 grader på sommeren. Og hva kan man lære av dette? Ja...det er noe av det jeg vil få svar på når jeg drar dit i slutten av Mai i år. Skal ta fly til Beijing, så tog videre til Ulan Bator. Hjem tenkte jeg å ta de transsibiriske jernbanen, (tidlig august), noen som vil bli med?

Vi fikk underholdning av "the big five!" siste dagen! Utrolig kult!!! Afrikanere (ja, her går det faktisk an å generalisere) har en SYK rytme i kroppen, de KAN virkelig å synge og å danse så man ikke kan sitte stille. Jævli herlige rytmer!

SAVN!

Idag er en sånn dag som jeg savner de hjemme så inderlig! Ja, noe så inderlig! Innerst inn liksom. Navn og ansikter dukker opp i hode mitt i ulik rekkefølge og kjenner sterkt på savnet mot vest ekstra idag. Ja, der er de...Marianne, mamma, Eva, Lena, farmor, pappa, Katarina, Helle, Marthe, Silje, Hanne, Marie, Ingun, Cato, Lars, Rune, Isabella, Anahita, Anette, Tone, Marianne, Mette, Linn, Camilla, Daniel, Irvin, Eirik, Eline, Kirsti, Helene, Eline, Ingrid, Linn, Maja, Noss...OG alle andre i Trondheim og Oslo! SAVN! Navn og hoder dukker opp gjennom jevne mellomrum. Jeg vil til Oslo! NÅ! Om 13 dager så kommer jeg! :D Kos dere på bylarm! Jeg tenker på dere!

Klovner?

Det skal sies at jeg ekstremt sjelden involverer meg i sporten curling, og om du kjenner meg rett skulle du bli enda mer overrasket over at jeg dedikerer en egen blogg for det norske curling laget i OL (herrer). Men jeg kjente at jeg måtte det da jeg så hvordan de var kledd. For hvem er det som har designet buksene til dette laget? Jeg får assosiasjoner med klover, julekakebokser og barneteveprogram. På svensk heter jo OL, OS - alstå det Olympiska Spelet. De synes jo Olympiske "Leker" er et morsomt ord, i og med at vi ofte vinner en del medaljer...samtidig som det bare er en "lek". Ordet spel inneholder liksom litt mer konkurranse? Lek er liksom mer konsentrert rundt sandkassa? Kanskje det var derfor denne designeren assosierte "leken" med klovner?

Litt tanker...

Noen tanker har seilet forbi hjernen min i et siste. Jeg føler meg og min hjerne har vært gjennom så ulike perioder i det siste. På godt og vondt. For noen måneder siden tenkte jeg på hvordan livet var for en "Svensson". Ja for dere som ikke vet hva en Svensson er, så er det tydligvis en ganske vanlig gjennomsnits-person her i Sverige som liker "vanlige" ting. Kjøper leilighet, gifter seg, får barn, liker å jobbe, har bil og hytte, god kontakt med familien, tenker bare sånn passe på miljøet rundt seg, leser i avisa (men blir ikke berørt av det), bryr seg ikke om hva som skjer utenfor lokalmiljøet og reiser til Grand Canaria (og tror det er et land som heter Syden) sånn en gang i året. Som jeg har forstått begrepet hvertfall. Kanksje begrepet "harry" på norsk, fast det tror jeg er mer en kategori og negativt betont? Kanskje en mellomting mellom Ola Nordmann og Harry? 

Hvertfall; det jeg tenkte på var at; jeg har ingen vei tilbake til det livet. Av og til tenker jeg hvor godt det kunne være å levd et så "uproblematisk" liv hvor man ikke visste om alle valg og alle dilemma livet egentlig byr på? Om man ikke vet så mye om hvor produkter kommer fra, hvor mye fly forurenser, hva som skjer i omverdnen; er kanskje valget enkelt i butikken og de slipper å stå der ti minutter for å velge hvilken type ost man skal kjøpe til frokost. Ja, av og til "lengter jeg tilbake" (jeg synes livet mitt var mer likt denne betegnelsen før, og dermed mindre komplisert) til denne livsstilen. Men er det egentlig noe å lengte tilbake til? ER det egentlig mindre komplisert? Jeg tenker på hvor mye jeg har lært og hvor mye mer "lærd" jeg føler meg etter disse årene i nabolandet. Det er noe i det pappa sa da jeg var 9 år "du forstår når du blir eldre..."

I det siste har jeg også tenkt på denne type betegnelse som at de bare driver landet, ureflektert. Jeg vil komme å stille litt kritiske spørsmål/holdninger til den verden jeg lever i. Jeg tenker hvertfall det, for meg kjennes det som meningsløst å bare bli født, leve, spise, være, så dø? Men samtidig vil jeg respektere de som gjerne vil leve som en Svensson. Man må jo få leve på ulike måter. 

Jeg tror disse tankene kommer av at jeg leser nå om et begrep som heter "transcendence" og betyr på en måte "to go beyond". Litt vagt, men henger sammen med metafysikk som baserer seg på det samme. Jeg tenkte da at jeg vil holde på med noe som er bortenfor, noe som kanskje ikke fins og er der i framtiden...eller bare i vår bevissthet. Ikke bare leve, spise, være og dø.