torsdag 13. mai 2010

Cello og fløyte!

I de siste dagene har Hanna og jeg spilt sammen. Det har vært så fint! Hanna spiller fløyte og jeg cello. Første gangen vi spilte sammen hørtes det HELT SYKT jævli ut. Falskt og med ulike note-nøkler (om det er noe som heter det...). Men nå har vi skrevet om Hannas noter og vi kan spille sammen. Dog litt kjipe låter, mest folkeviser. Men mange er veldig fine også. Nå kan vi hvertfall "Hvem kan segla for uten vind" og "Bussanlull". Fint!

To uker til jeg drar. Føles veldig rart på mange måter. Dagene mine her i Uppsala blir mer og mer absurd og kontrast-fylt. Igår hadde jeg intervju med tolken for prosjektet mitt, føste gangen jeg pratet med noen fra Mongolia. Det fikk bra. To minutter etter fikk jeg en telefon; vi ringer fra Stureplan (brat/stekare-området i Stockholm) å lurte på om jeg ville ha en dag med hår og make-up styling med gratis drikke for en photoshoot. Først holdt jeg på å bare legge på røret fordi jeg fatta ingenting. Men så fatta jeg å tenkte, "det må være en bak-tanke med dette" (typisk meg...) vel det var ingen bak-tanke, min venninne Sanne hadde gitt dette i gave til meg. Jeg kunne ta med to venner, perfekt når Mette og Linn kommer den 17 Sept! Vel, så fikk booka inn det. Fem minutter etter sitter jeg på vaksinasjonskontoret å tar vaksine mot Rabies. Ti minutter etter, på utviklings-samtale på jobben. En time etter, middag med Anders. Puh! Hvilken dag!

Disse bildene skal jeg prøve å bruke på en måte, kanskje på min rosa skisse som synes under. Det er fra Klimateksistens konferansen i 2008. Nå er det ny konferanse i November. Skal bli ferdig med det til da tenkte jeg. En tanke er også å skrive noen sitater som jeg ble inspirert av på ESD (Education for Sustainable Development) konferansen vi hadde i forrige uke.





mandag 10. mai 2010

Gainsbourg (Vie héroïque)


Endelig en bra film på kino! Om dere har mulighet til å se denne filmen, bør dere gjøre det. Jeg likte den veldig godt. Fikk lyst til å flytte til Amsterdam eller Paris, drikke vin, male og kysse dagen lang. Det oppriktige livet i Uppsala blir plutselig veldig kjedelig når man sammenlikner med Paris` kunsteriske, poetiske og kjørlighetsfulle miljø og liv på 60-tallet, selv om det livet også har sin pris...

Vel, her er trailer og omtale.