fredag 14. november 2014

Nytteverdi av kunnskap eller egenverdi av kunnskap?


Skal vi lære fordi samfunnet trenger det, eller skal vi lære fordi kunnskapsutviklingen er verdt noe i seg selv? Et spørsmål som har streifet topplokket den siste tiden. På en side er det absurd at noen forsker på ordet "ingenting" og finner ut at "ingenting" egentlig ikke fins fordi et vakum inneholder 200 partikler. Samtidig, om akademia kun utvikler kunnskap ut i fra oppdrag som samfunnet "bestiller" - hvem skal da utvikle kunnskapen som samfunnet ikke vet at den trenger? Jeg har ingen løsning, men liker å synse. Innovasjon vil stå enda sterkere enn tidligere. Samfunnet utfordrer oss stadig til å tenke nytt. I denne sammenhengen tenker jeg konkret på at ungdom må i større grad skape sine egne arbeidsplasser. Da samfunnet går mer og mer mot en "kapitalistisk verden" og fagdisiplinene står like sterkt som tidligere. Det er ikke jobb til alle! Hvor skal filosofer, historikere, språkvitere og religionsvitere jobbe? De må skape sin egen arbeidsplass. For 50 år siden var det ikke miljørådgivere i bedrifter, det er det i dag. Og ja, det er på grunn av samfunnsutviklingen. Men hvor lenge skal vi vente før virksomheter har etikkrådgivere? Hvorfor skaper ikke etikere en sinnsyk debatt om forvaltning av oljefondet, tukling med gener, personvern eller klimaetikk? Det ville jeg gjort om jeg var etiker? De må ta mer plass i samfunnet - den plassen disiplinen fortjener. Ingen vil kjempe på deres vegne - de må gjøre det selv. Jeg tror vi skaper endringsagenter ved å legge opp utdanningen annerledes enn i dag. Studenter sier de liker tavleundervisning, men det er bare fordi de ikke vet bedre. Jeg har tro på innovative læringsformer, noe jeg mener er fraværende i norske universitet. Vi trenger ikke se lengre enn til vårt kjære naboland. Innovative undervisningsformer handler i begrenset grad om teknologiske verktøy. Det handler om så mye mer! Det handler om å lære kunnskap ved å "være" kunnskap. Føle at man lærer. Ta del i lærendet. Om du lærer om økofilosofi, som de gjør i Telemark etter Arne Næss sin skole. Tar man med kunnskapen ut, lærer i de omgivelser man er. Studenten får selv ta del og styre læringen. Lære ved å gjøre det selv. Interaktive læringsformer, øvelser som skaper "aktive medborgere" som kan ta stilling til ting og ikke være passiv. Lære seg medmennesklighet og integrere nye perspektiver og tenke langsiktig. Lære kulturforståelse på tvers av fagfelt, lære å samarbeide. Lære empati og solidaritet. Lære å bli motivert og kunne motivere andre. DETTE er innovativ utdanning. Det har jeg tro på.