Jeg satt på mitt faste frokost sted. Det var lørdag og jeg gledet meg som aldri før til min faste uforutsigbare oppdagelsesferd. Stedet ligger rett over gata og er genialt om man vil sove litt lenge og ikke rekker frokosten. Jeg satt i "baren" der jeg kan følge med på hvordan de gjør ting bak disken. Det kom en middelaldrende dame inn og satt seg ved siden av meg. Etter hun hadde tittet på menyen kikke hun til sin høyre side, hvilket var meg (brokolli omelett), og så til venstre der det satt en herremann med pannekaker fylt av sirup. Man kunne nesten spurt seg om det var sirup med pannekaker. Hun sa "Cant decide, how was it Darling?" med en markant britisk aksent. Jeg fortalte at jeg syntes det var veldig godt, men så på hun at hun ville ha pannekaker, så sa at jeg syntes hun absolutt burde velge pannekakene. Og sånn ble det. Vi pratet om alt. Hun fortalte hele livshistorien sin. Hun var opprinnelig britisk, men hadde bodd i NYC i 30 år. Jobbet på universitetet. Var skilt. Hadde bodd mange år på The Webster (der jeg bor), og elsket pannekaker med sirup. Vi pratet om etikken rundt bioteknologi, kjernevåpen og Iran, Gråstær og mormor og sekularisering av kristendommen...Hun hadde en avtale 12:30 og hun fikk e-mailen min og ville ta meg med rundt i New York for å vise meg historie. Spennende! Jeg satt igjen og kjente på den herlige starten på dagen, med et bredt smil rundt munnen.
Og her kommer litt bilder jeg har tatt i det siste...






FAN-TASTISK! :D
SvarSlettSå herlig å se at du koser deg! Jeg og vil til NY! Jeg vil jeg vil jeg vil =)
SvarSlett