Borte bra men hjemme best!

Herregud va godt å komme hjem. Det kjentes som en seier å komme hjem med min baggasje. Heldigvis gikk alt fint. Jeg møtte et stort skilt på døren med "Velkommen hjem!", så utrolig hyggelig å komme hjem til jentene. Hanna, Sara og Anna hadde vasket og ryddet hele leilgiheten og ventet med vin og irish coffee :) Hjem kjære hjem!

Igår laget jeg middag for første gang på 3 måneder! Så utrolig godt å lage middag hjemme igjen, veldig trøtt på Webster mat :/ Dermot kom over med blåskjell og hvitvin. Vi laget blåskjell-suppe til forrett og pasta med laks, sopp, purreløk og kapers til hovedrett. Nammmm! Sara og Anna hadde laget lussekatter som vi hadde til dessert. For en fin søndag. Tidligere på dagen hadde vi drukket kaffe på advents-fika på Norrlands, og så fyrverkeriet ved slottet.

Nå har jeg tatt oppvasken og imorgen starter et nytt kurs: "U-landstillempad miljøkonsekvensanalys", eller "Environmental Impact Assessment in Developing Countries" :) Gleder meg!

Et trist hjertet idag

Idag er det på tide å pakke kofferten å dra østover. Hmmm, hvilken fantastisk opplevelse. Det er ikke ord. Så mange herlige, morsomme og uforglemmelige folk jeg har blitt kjent med her. Uansett om det kjens rett å dra hjem nå, er jeg likevel trist. Trist for å dra fra alle de fine menneskene jeg har blitt kjent med. Samtidig er det godt å gråte. For å kjenne at man er et menneske med følelser.

Kenya!

Kenya`s Evolusjons Museum
Utrolig spennende å gå gjennom menneskets historie på en måte. Vi hadde en guide som fortalte historier om tingene vi så her. Blant annet om det første mennesklige skjelettet, om hvordan menneskene utviklet verktøy, historien om masaiene og helleristninger. Anbefales på det sterkeste!

Nairobi Nasjonalpark

Tror bildene sier mer enn ord...

En del av hjertet mitt er i Kenya...

Jeg kom fra Kenya for to dager siden. Hvilken kontrast å komme hjem til julehysteriet her i New York. Ja det er vel sånn virkeligheten er. Timene før flyet gikk fra Nairobi var jeg med Seth (en venn av meg, møtte han i April da jeg var her sist). Han tok meg med rundt den siste dagen da alle de andre hadde dratt, og flyet mitt gikk ikke før midnatt. Vi dro på evolusjons museum, det er jo fra Kenya vi alle har våre forfredre på en måte. Vi så det første mennesklige skjelett, evolusjonens historie, eksotiske dyr og masaienes historie. Videre dro vi på supermarket og kjøpte ships, kylling og øl. Seth bor med broren sin litt utenfor sentrum av Nairobi. Liten leilighet. Ikke innlagt vann, og èn seng. Dette var visst en helt vanlig middleklasse "leilighet" i Nairobi. Vi pratet om løst og fast. Hva broren holdt på med, og de 8 andre søsknene. Jeg fortalte hvordan livet er i Amerika. De hørte på med store øyne. Etter vi hadde spist dro vi til Seth og Josephs søster som bodde i Kibera, som er den neste største slummen i verden med 1 millioner mennesker. På veien kjøpte vi juice, mat og godteri til barna. Hvilke inntrykk. Seth kunne forsikre meg om at søstra bodde i den trygge delen av slummen og at jeg ikke trengte å bekymre meg om sikkerheten. Der var vi, jeg bukket hode og gikk inn gjennom den smale døren inn til der de bodde. Det var ingen der, vi satt oss ned på hver sin stol. Et stort laken var hengt opp som adskilte det store rommet. Det var lavt under taket. Plutselig ser jeg et hode stikke fram fra lakenet, så ett til, så enda ett. Til slutt stakk 9 hoder fram fra lakenet, alle barna var hennes. Helst stille med store øyne. Hun var på jobb og den eldste datra på 15 tok seg av de 8 barna. Jeg satt posen med mat på bordet, og det tok under et halv minutt før den forsvant på andre siden av lakenet. Jeg hørte fnising. De var veldig sjenerte. Vi satt litt til, men gikk ganske med en gang. Vi gikk videre rundt og endte opp der vi hadde parkert bilen. Jeg satt meg inn og vi kjørte inn mot sentrum av Nairobi igjen. Afrikansk musikk på full guffe og gjennomtrekk i bilen. Jeg reflekterte over hva jeg hadde sett, og hvor kontrast-fylt det var å reise til New York om bare noen timer. Jeg felte noen tårer og Seth gav meg en klem. Hvor mye man skal se og oppleve i livet. Jeg er glad.




Seth

Helsevesenet i USA...

Jeg forstår hvorfor det er oppstyr rundt helsevesenet i USA (herregud for et rart ord forresten...vesen?). I en situasjon der jeg har selv vært syk nå siden fredag i forrige uke var det på tide for meg å dra til legen. Det var ikke bare bare. I starten på denne uka begynte jeg å forhøre meg om hvordan jeg kunne oppsøke en lege, som ikke-amerikansk statsborger. I og med at jeg er kun praktikant hos FN, havner vi ikke under "Staff"-systemet på UN Medical Service. Staff har vanligvis en profil her med sjekk hvert år etc.

Jeg gikk innom 5 ulike helsesenter, men de kunne ikke ta imot meg siden jeg ikke var amerikansk. Jeg måtte oppsøke akutten på sykehuset var beskjeden. På sykehuset kunne de ikke ta imot meg, jeg var ikke syk nok. De ba de meg ringe et kontor som tok imot ikke-amerikanske borgere, da jeg ringte, fikk jeg beskjed om at de ikke fantes i New York, Manhattan. Jeg ble forbanna å lurte på om de hele tatt hadde hørt om New York? Jeg fikk svar "We are a land-covering-regional-office mam, you cannot expect us to hear about your town" Jeg måtte le. Jeg fant et annet nummer på nettet som skulle være samme kontor. Jeg ringte for å booke time idag eller imorgen. Svaret var "Im sorry mam, the next available appointment is in midle of February" Men herregud tenkte jeg. Tydelig at de var statlige. Jeg gikk over til private helsekontor.

Etter å ha ringt 8 ulike private helsekontor på Manhattan, og fikk nei fordi de var fullbooket fram til jul - bestemte jeg meg for å ringe UN Medical Service på nytt for hjelp. De sa de ikke kunne undersøke meg, men hadde et par nummer jeg kunne ringe. Jeg ringte disse og sa jeg fikk nummeret fra FNs medical service. Jeg fikk time samme dag.

Man må altså enten ha en "General Family Practitioner (GP)" eller så må det være arrangert gjennom jobben for å kunne se en lege her i Amerika.

Før dette er sagt, ville jeg beskrevet formen min som laber. Kjennes om jeg er forkjøla. Vondt i hals ører, hode. Sånn vanlige ting når man er forkjølt. Jeg ville oppsøke legen for å se hva han sa ang Kenya på søndag.

Jeg dro til legen. For en opplevelse. Jeg satt i stolen, han kjente litt på meg. Snudde seg for å vaske hendene og sa dramatisk "You are very very sick". Legene her overdriver som alle andre amerikanere. Vel, det er vel det de fleste vil høre om de drar til legen kanskje. Jeg fikk antibiotika og gikk til skranken for å betale. 300 Dollar!!!! (=1800 NOK) for 3 minutter!? Det er sjukt, det ER sjukt. Heldigvis har jeg forsikring, uten det kan man si seg bankrott (også et rart ord) her som syk. Ikke nok med det, men når jeg skulle hente medisinene, betalte jeg nye 300 Dollar for de??!!!?!?!? Tilsammen 600 Dollar (=3600 NOK) for en lege visitt og en pakke antibiotika.

IKKE RART DE KLAGER PÅ HELSESYSTEMET HER!!!

Ikke nok med det, men å få tak i en vaksine mot svine influensa her er ikke bare lett. Det har vært store oppslag i avisene i det siste om at vaksinen er distrubuert feil og har havnet hos "Corporate Agencies" (hva nå enn det er, tipper privat industri) FØR vanlig statlige sykehus. Situasjonen er nå slik at den ikke er tilgjengelig for den vanlige amerikaneren.

___________________________________________________

Beskrivelse på "Corporate Agent" - http://www.wisegeek.com/what-is-a-corporate-agent.htm

"Corporate agents are entities that are empowered to function as agents for various types of businesses or for a government agency. In most cases, the corporate agent is a trust company that has received specifically assigned rights and privileges from the corporation or government entity. Among the several functions that may be assigned to a corporate agent is the ability to handle banking and financial matters on behalf of the client."

For meg er dette bare VÅS. Hva betyr dette egentlig? Er så mange ganger jeg leser slike beskrivelser og fatter absolutt ingenting. Det er så my rart. Eller som Gessica (fra Italia) bruker å si om de er for vag i møter på jobben: "Ida, Its so much Bollshit" (med markant Italiensk aksent)

The Webster Apartments

The Webster Apartments er leilighets komplekset jeg bor i. Det er unikt på alle måter. Så unikt at det stod om det i New York Times her for noen dager siden. Les her:

Artikkelen heter "Where the boys arent":
http://www.nytimes.com/2009/11/05/fashion/05webster.html_r=2&sq=the%20webster%20apartments&st=cse&scp=1&pagewanted=all

Ikke bare er det skilt over "Men only allowed with escort from the staff" og "no hair-rolles in the dining room", men de som maler og rennoverer hele Webster har på deg skjorte og lakksko?? Jeg måtte le da jeg kom hjem idag å så hvordan malerne så ut. Da jeg tok bilde av han sa han: "Ja man skal jo ha respekt for sitt yrke. Nå blir ikke kunden like redd for sitt teppe til flere hundrede tusen" Å jo, det kunne jeg være enig i. The Webster er gjennomført, det er helt sikkert :)

Jeg er veldig skandinavisk.

Etter nesten 2 måneder i New York har jeg funnet ut at jeg er veldig skandinavisk. Jeg har mange venner her som liker seg så utrolig godt i denne byen, ikke bare denne byen, men i Amerika generelt. Jeg derimot har funnet ut det motsatte. Etter å ha opplevd den voldsomme, "space-taking" (både mentalt og fysisk), dramaqueen og egoistiske amerikaneren er jeg veldig glad for at jeg skal hjem om to-tre uker. Det høres kanksje litt brutalt ut, men de fins her. Jeg sier ikke at det bare er sånne folk her, de fins jo i alle land, og for det andre så fins det veldig mange hyggelige amerikanere som jeg også har møtt her. Men etter å ha opplevd et par sånne som beskrevet over, føler jeg meg fort veldig skandinavisk. Ikke bare fordi de kaller en vanlig matboks for "Container" og pålegg for "fillings" men fordi jeg rett og slett føler at Amerika for meg blir litt "too much". Men det er ikke godt å vite før man kommer hit. Så vips, bare av å ha reist hit har jeg lært mye om meg selv. Jeg skulle elsket å dra tilbake hit på ferie med venner og familie, men ikke så mye mer enn det. Å bo her er lett for de mellom 20-40 år, uten barn, uten skavanker og med MASSE penger. Jeg tror det er veldig annerledes på landet og i andre stater/byer...men her i NYC har jeg inntrykket av at det er veldig vanskelig om man har dårlig råd, er syk eller ikke kan jobbe av andre årsaker. Alt her er så lagt til rette for den 25 årige "bussiness" kvinnen som elsker mer enn noe annet å shoppe å spise på restaurant etter jobb.

Jeg har vært ute å gått en halvtime idag (!), Ja? Jeg har jo vært syk...så her kommer noen fler bilder. (Som har blitt min nye hobby...) På min lille promenade mot Hells Kitchen og mitt favoritt-market på søndag, møtte jeg tilfeldigvis Karolina (svensk, bor i Uppsala) og en kompis, så vi gikk og tok en kaffe på stam-kafeen min.



Dette er rett ned gata jeg bor i, 34th Street and 9th Avenue, klokka er rundt 17.




Jeg sitter på rommet mitt, og fundere...over hva DU gjør akkurat nå :D






Karolina og jeg drikker kaffe på min yndlings-kafè - "Cafè and Cupcakes"



"The Market" - ligger på 9th Avenue, 40th Street. Karolina visste meg et elegant "halsband" (som de så fint sier på svensk ,smykke på norsk) som hun hadde kjøpt der.


...and a lot of trash...