Idag er det på tide å pakke kofferten å dra østover. Hmmm, hvilken fantastisk opplevelse. Det er ikke ord. Så mange herlige, morsomme og uforglemmelige folk jeg har blitt kjent med her. Uansett om det kjens rett å dra hjem nå, er jeg likevel trist. Trist for å dra fra alle de fine menneskene jeg har blitt kjent med. Samtidig er det godt å gråte. For å kjenne at man er et menneske med følelser.
og kjenne at man lever :P
SvarSlett