En del av hjertet mitt er i Kenya...

Jeg kom fra Kenya for to dager siden. Hvilken kontrast å komme hjem til julehysteriet her i New York. Ja det er vel sånn virkeligheten er. Timene før flyet gikk fra Nairobi var jeg med Seth (en venn av meg, møtte han i April da jeg var her sist). Han tok meg med rundt den siste dagen da alle de andre hadde dratt, og flyet mitt gikk ikke før midnatt. Vi dro på evolusjons museum, det er jo fra Kenya vi alle har våre forfredre på en måte. Vi så det første mennesklige skjelett, evolusjonens historie, eksotiske dyr og masaienes historie. Videre dro vi på supermarket og kjøpte ships, kylling og øl. Seth bor med broren sin litt utenfor sentrum av Nairobi. Liten leilighet. Ikke innlagt vann, og èn seng. Dette var visst en helt vanlig middleklasse "leilighet" i Nairobi. Vi pratet om løst og fast. Hva broren holdt på med, og de 8 andre søsknene. Jeg fortalte hvordan livet er i Amerika. De hørte på med store øyne. Etter vi hadde spist dro vi til Seth og Josephs søster som bodde i Kibera, som er den neste største slummen i verden med 1 millioner mennesker. På veien kjøpte vi juice, mat og godteri til barna. Hvilke inntrykk. Seth kunne forsikre meg om at søstra bodde i den trygge delen av slummen og at jeg ikke trengte å bekymre meg om sikkerheten. Der var vi, jeg bukket hode og gikk inn gjennom den smale døren inn til der de bodde. Det var ingen der, vi satt oss ned på hver sin stol. Et stort laken var hengt opp som adskilte det store rommet. Det var lavt under taket. Plutselig ser jeg et hode stikke fram fra lakenet, så ett til, så enda ett. Til slutt stakk 9 hoder fram fra lakenet, alle barna var hennes. Helst stille med store øyne. Hun var på jobb og den eldste datra på 15 tok seg av de 8 barna. Jeg satt posen med mat på bordet, og det tok under et halv minutt før den forsvant på andre siden av lakenet. Jeg hørte fnising. De var veldig sjenerte. Vi satt litt til, men gikk ganske med en gang. Vi gikk videre rundt og endte opp der vi hadde parkert bilen. Jeg satt meg inn og vi kjørte inn mot sentrum av Nairobi igjen. Afrikansk musikk på full guffe og gjennomtrekk i bilen. Jeg reflekterte over hva jeg hadde sett, og hvor kontrast-fylt det var å reise til New York om bare noen timer. Jeg felte noen tårer og Seth gav meg en klem. Hvor mye man skal se og oppleve i livet. Jeg er glad.




Seth