Vi dro til Edwina, som bor i East Village. I 40nde etasje skulle vi. Der var det fest, bloody marys, gresskarformede burgere, snacks formet som fingre og Halloween pynt til den store gullmedalje. Vi fikk bli med opp på taket av bygningen, 45te etasje. Her er noen bilder:
Ser byen mot Hudson River
Alle høstens farger i Central Park...
Charlie, Shane, Anna, Ida, Sara og Remi
Sandra
_________________________
Til ettertanke:
Ja etter Halloween oppdaget jeg noe jeg har tenkt på en stund. Faktisk to ting. Den første er:
1) Jeg ble introdusert av en kompis til noen folk vi var på vorspiel til. Det er ikke den første gangen det har skjedd. Jeg kjente ikke så mange der og vi hadde bare drukket et par øl. Jeg følte meg ikke heeelt konfertabel i dødskonstymet mitt enda...Kompisen min, Chris, introduserte meg til hans venn på denne måten: "Dette er Ida, hun er heeelt hysterisk morsom og bare helt sjuk å være sammen med!"....så dro han. Jeg kjenner han ikke så godt en gang? Så ble jeg stående alene og flau som bare det sammen med denne personen som bare stirret på meg og ventet på at jeg skulle være hysterisk morsom? Så utrolig teit! Jeg ble driit stressa å følte jeg måtte leve opp til hvordan Christ hadde introdusert meg. Fikk ikke litt lyst til å være morsom! Og det er ikke første gangen! Tror det er ganske vanlig her. Kjipt sprø du meg. Jeg ville aldri introduser noen som "hysterisk morsom" Ble så pinlig at jeg bare gikk uten å si noe som helst...
2) Den andre tingen jeg har tenkt på, er at jeg har undret en del på om den generelle amerikanern (selv om den ikke fins...jomen den litt over middel intekts familien) er lykkelig!? Flere ganger har jeg tenkt. Nei, det er bare det ytre! Og jajo, det er vel det mange ganger. Men de er også ofte veldig lykkelige når de kan kjøpe seg alle disse tjenestene...som massage en gang i uka (ikke så dyrt som hjemme), bruke masse penger på at håret skal se bra ut, og generel bruke penger på å føle seg bra. Og jo, jeg tror mange ER lykkelig av dette. Det er litt annerledes enn hjemme? Eller? Jeg tror hvertfall det er flere alternativer hjemme (gå i skog, fjell, ski, nær slekt...noe annet enn bare stor-by) som kan påvirke at en har det bra?
Kleint! Psycho fingermat (hoho!)azz!!!
SvarSlettahhh.. fine bilder fra central park!
SvarSlettdu er den beste vampyren jeg har sett..
og ps:du er hysterisk morsom ;)
jeg er veldig enig med deg i mye av det du tenker.. jeg begynte og å tenke litt vidre på det med at kulturer er forskjellige. for det er jo kulturforskjeller som gjør at vi stiller oss disse spørsmålene? hvis NYere feks er "vant" til at det er hyggelig el fint å presentere noen med en overdrivelse, så blir på en måte ikke den overdrivelsen så seriøs tenker jeg. Folk som har denne kulturen og er vant med det, tar presentasjoner som denne og sikkert alle de andre pres som "skiller seg litt ut" med en klype salt tror jeg. Automatisk. Det er så lett å føle seg sær eller rar når man er i en annen kultur, men jeg tror at det er mest en selv som opplever det og leser opplevelsen ut fra Skandinavisk kultur...(hvis en kan si det)men opplevelsen ble skapt av en som hadde Amerikansk kultur....? jeg vet ikke sikkert, men det kan være noe i det kanskje tenker jeg? det er jo derfor det i bunn og grunn så spennende å være i en annen kultur bli kjent med den.
SvarSlettAkkurat den Pres opplevelsen din der ida, sier mer om han fyren enn deg og hvordan han pres deg syns jeg. Skjønner at du ikke syns det var ok, bra du stakk. Vi sees snart og jeg gleder meg sånn til å være litt nære deg.
Marissen