søndag 10. januar 2010

Tidløst

Når jeg går ute i skogen kjenner jeg makten til naturen. Det kan være ens værste fiende mens samtidig ens beste venn? Diamanter glitrer mot meg, torner skraper, kulda biter, sola varmer, små busker med hatter, trær har armer og fingre. Jeg hørte vannet sildre under den spekte isen. Helt stille, bare en tynn sildrelyd. Jeg grøsser. Går videre og tar litt bilder.











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar