søndag 21. mars 2010

Er idag en dag?

Idag snør det her i Uppsala. Igår var det solskinn og bart. Jeg hadde håp! Håp om å ta fram sykkelen for første gang, og at jeg kunne gå med skinnjakke. Og at jeg kunne gå hjemme barfot med verandadøren åpen. Se spirene sprette opp fra jorden, å smile til verden for aller første gang. Og jeg skulle bli glad å tenke at det om noen uker blir til tomater (kjøkkenhage på verandaen som jeg laget igår fordi det var så fint vær (!)) som jeg kan spise i en salat ute på verandaen. Men nei. Idag snør det. Det har snødd i hele dag. Ikke ett sekund har det holdt opp å snø. Det er grått, vått, og det snør. Jeg hadde tenkt å trene, men har valgt å være hjemme istedet på grunn av at det snør. Jeg sier som Atle Antonsen: "Jeg ser hva som skjer med tingene, når tingene får gjøre som DE vil" (tingene=snøen i denne sammenhengen) Nå går jeg ikke på trening fordi det snør ute. De får bestemme selv. Nå er det til og med snøstorm. Snøen fyker vannrett forbi vinduet her jeg sitter. Frekt!

Vel, idag er en sånn dag som bare er. En dag som kanskje ikke-er. Det er en sånn dag at jeg lurer på om det egentlig er en dag. Om den har kvalifisert seg til å ha navnet "dag". Jeg har sterkt tvil. Jeg stod opp alt for sent. Pussa ikke tennene. Spiste kulturmelk til frokost, ingen kaffe. Sara spilte tv spill. Jeg så på. Timene gikk. Nå er jeg alene her hjemme og det er helt stille rundt meg. Og det er snøstorm ute. Jeg er i vakum og har ingen følelse av hva jeg vil gjøre eller hva jeg ikke vil gjøre. Jeg bare vet at jeg har masse jeg burde gjort. Masse. Nei ikke les masse. Les masse med litt ekstra trykk på starten av m`en. Ja sånn er det. Men så er det jo søndag idag og søndager er hellig for meg når det kommer til arbeid (heldigvis), så da slipper jeg å gjøre noe. Men sider jeg er i dette følelsesvakument (og det snør ute) så er jeg veldig ambivalent med situasjonen. Veldig uvant følelse liksom. Derfor skal jeg sitte her litt til, å kjenne på følelsen til den forhåpentligvis går over. Til snøen slutten å dale og til det blir mandag.

2 kommentarer:

  1. Veldig god beskrivelse av en typisk ikke-dag! Har det sånn selv i blant. Hah, så søt du er når du skriver, også. Puss på (den lille) snouten din.

    SvarSlett