"The Blue Sky"

Nå har jeg vært her èn måned. Er ferdig med feltarbeidet og nå er det mest skriving og tolkning som gjenstår. Ja, hvordan var det i felt? Den første tiden var fantastisk. Kom til en familie som hadde 3 barn, så utrolig søte! Fikk god kontakt med de og de andre i familien. Gjorde de daglige tingene som de gjorde, hugget ved, melket kuer og gjetet 800 sauer og geiter på hesteryggen to timer om dagen i førti grader. Tøft, men utrolig opplevelsesrikt. Mye vanskeligere enn jeg trodde å jobbe med tolk. Jeg kunne jo ikke snakke med dem! Og det var jo det jeg ville. Ble liksom ikke det samme å snakke gjennom tolken. Men det er jo min første opplevelse å jobbe med tolk så man venner seg jo til det. Og det gjorde jeg og. Etter noen dager bare hadde jeg mistet alt tidsaspekt, alt gikk etter sola. Stod opp 5 og la oss 9. Alt handlet om dyrene og de daglige behovene deres. Produksjon av melkeprodukter, klipte sauer, hentet vann og laget mat. Våknet til soloppgang og tidløse sletter med vrinsk av hestelyder i det fjerne. Jeg forstår nå at landet blir kaldt "the blue sky". Jeg kommuniserte gjennom peke-boka mi, jeg pekte på figurer i boka og den 5 årige jenta sa hva det het på mongolisk og jeg skrev ned. Håinn=sau, schåvåå=fugl, åz=vann...lærte meg en del mongolisk. Jeg heter...=mini ner, god natt= sæchenambrarè, god dag=sen beno, takk=bairla, hadebra=bairltæ, ja= kiim, nei=ogoi, timon= jeg forstår. Vel, dagene gikk. Hver dagen kjentes som en liten uke. Så mye å gjøre. Mye intervjuer, filming, prating og bilder. Alltid noe som foregikk. Utrolig å møte en sånn kultur så nære. Oppholde endte uforventet, så vi dro hjem. Mye var observert allerede og det var som sagt utrolig varmt å ligge i telt i 10 dager uten å dusje :) Nå er jeg tilbake på cafeen i Ulan Bator og en ny epoke er i vente med mye lesing, skriving og tenking...