Alle som har snakket med meg de siste ukene vet at jeg har hatt lite energi. Jeg identifiserer meg med; hull i ballongen, det er noe i kjeller`n, lange dager, sliten, lavt immunforsvar. Ja, sånn er det. Jeg jobber med saken. Jeg er lei av å høre at alle har det så bra hele tiden. Særlig på facebook. Går det ikke an å finne en mellonting mellom "jeg har syyykt utflod i dag" "dirè på fjerne dagen" og "lykkelig gift med kjæresten", "duller med veslegutten vår, finest i verden"?
Ja, problemene forvinner jo ikke om man ikke forteller til noen at man er sliten, så jeg har begynt å være litt mer åpen om det. Det er jo ikke som om jeg skal dø eller noe. Men med en gang jeg starter å prate om at jeg er sliten, så avbryter ofte folk meg og sier "...jeg er også så sykt sliten!" det virker som at å holde fasade, se lykkelig ut, se suksessful ut er viktigere enn å egentlig ha det bra!? Og ingen vil snakke om det. Folk er redde for hva andre skal tro. Hele tiden. Slitsomt liv. Og ja, grunnen til at jeg faktisk er sliten er at jeg har hatt sykt mye å gjøre for tiden (fortsatt har) OG har ikke hatt ferie på to år. OG hadde en tøff sommer. Så nå er det på tide å lese avisen, ha lange frokoster, turer i skogen, kaffe med venner og slappe av!
Endelig. Kjennes veldig fremmed. For eksempel idag når jeg var med min gode venn og kollega David. Jeg hadde tenkt å jobbe fra 9-16, men etter lunch lurte han på om vi skulle ta resten av dagen fri heller. HÆÆÆ?! Resten av dagen FRI! Kaos. Tusen tanker i hode mitt løper løpsk. Jeg ser for meg, meg: shoppe, lese dameblader, ta massage, springe, male, tegne...isblokker som ligger trygt og fast foran tankene mine bare feies av gårde når David sier: "Neh, nu tar vi eftermiddagen av..." Herregud. Hvilken følelse. Men jeg trenger det også kjenner jeg.
Vel, noen lyspunkter er det likevel: Mette og Linn var jo her i helga. Herregud for en gjeng. Lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Vi er så like, men likevel så ulike. Sjelden en gjeng på tre går så godt sammen som oss tre. Mye latter og mimring fra gammel-dagan :)
Her var vi på fotosession på Stureplan i Stockholm:
Kjenner til følelsen! Prøver å ha 8 timersdager hver dag selv og alt går egentlig i ett. Konstant dårlig samvittighet for noe som bør gjøres, leses. Den uka her er første på lenge hvor jeg har hatt mulighet til å faktisk TA litt fri og det har vært herlig! Selv om det fort går bort til andre pliktting, som å vaske klær, trene, fikse ting og gjøre ærender. Men man trenger det!
SvarSlettJa jeg vet, jeg har funnet ut at det store trikset er å TA seg fri...prioritere å ha fri liksom. Uvant...
SvarSlettSå flink du er til å skildre tanker og følelser! Det stlår meg gang på gang, sånn når jeg leser det du skriver. Og så fine bilder! SHIT, for en flott dame du er. En ordentlig kvinne, vil jeg si. Bjørn og Vibeke er helt enige. De er her i stua med meg, så jeg måtte vise deg frem.
SvarSlettSå hyggelig Silje. Du er fin. Du er så fin. Og jeg savner deg sånn. Sånn indelig liksom...
SvarSlettNåååååååååååååååååååh! <3
SvarSlett