Hvilket liv skal man leve?
Kan man velge fritt?
Om man kan, er det bra?
Kan man ta de rette valg og beslutninger selv, for sitt eget beste for å oppnå livskvalitet og lykke?
Vanskelige spørsmål, og spørsmål som jeg ganske ofte tenker på for tida. Rart når man har reist så mye og ser hvordan andre lever sine liv. Uten materielle ting, baserer livet på helt andre verdier enn vi har her. Det er vel ingen rett og feil, men det får de små grå til å tenke. Eller hvertfall mine, jeg kan jo bare snakke for meg selv.
Jeg har snakket litt med farmor om dette. I gamle dager (da snakker jeg om midten av 1900 tallet) var det enklere kår. Fokuset var en helt annen plass. Det å få mat på bordet å "skaff sæ en jobb" var i fokus. Mange barn og lite mat var et faktum for mange i etterkrigstiden der de tok vare på familien så godt det gikk. Når jeg spurte farmor om hun snakket med sine foreldre om følelser - så hun på meg som et spørsmålstegn og snudde seg bort. Hun visste ikke hva det var, hva jeg mente eller hva det kunne bety. Rart. Eller egentlig ikke under de omstendighetene kanskje. Det var ikke vanlig, det var ingen rom for å la følelsene komme fram. Men farmor sier jo hun er lykkelig, selv om jeg vet at hun hadde et tøft liv med 3 gutter, jobb, en syk mann og gamle foreldre i andre etage - i en alder av tyve år...
Er det fordi vi har en slik velferd idag at vi faktisk har tid til å gruble over alle livets meninger?
Eller er det sånn at vi bare har en bedre måte å uttrykke oss på idag enn i gamle dager?
Idag blir de eksistensielle spørsmålene helt annerledes, det handler ikke om grunnleggende behov som "livsmedel" som de sier så fint på svensk, men helt andre ting. Svensson og Ola Nordmann tror jeg går i gata å synes livet er greit (ikke lykkelige - hva nå enn det er?) og shopper litt nå og da, reiser litt - og bryr seg ikke så mye om det er en mening eller verdi bak tingene de gjør/kjøper. Kanskje jeg har feil? Kanskje de ikke fins?
Med dette mener jeg å si tydelig at jeg lengter etter en mening bak tingene jeg gjør i hverdagen. Jeg synes verdiene i samfunnet blir mer og mer overfladisk. Individualisering - man skal klare seg selv, kjenner ikke naboen, ikke avhengig av å ha god kontakt med familien, trenger ikke ha kjærest, bruker minst mulig tid på å lage mat, setter barna i barnehage, har ikke tid til å ta vare på de eldre...
Alt det som betydde noe og hadde mening/verdi i gamledager - har liksom falmet litt?
Jeg håper jeg enten kan gå helt bort fra det - å leve et Svensson liv, eller å finne en mening bak de tingene jeg gjør. Når man hører ulike religioner snakke om hva de tror på og hvorfor man gjør ulike ting, skulle jeg søren meg ønske jeg var religiøs. Hvor mye lettere det hadde vært?"Jeg lever fordi jeg tror på..." Jeg synes samfunnet vårt med en ekstrem sekularisering har blitt veldig utvannet når det kommer til verdigrunnlag.
Men hvem er jeg til å si at jeg synes andre mennesker baserer sin hverdag på feil verdigrunnlag?
Jeg kommer ikke til bunns i dette. Jo mer jeg vet, har sett og fått innsikt/forståelse for - jo vanskelig er det å leve et "lykkelig" liv" Kunsten er å kunne leve med dyp kunnskap i balanse av å leve et enkelt liv.
Det der traff meg rett i hjertet. Jeg må nok "svare" deg på mail når jeg er ferdig med morgendagens presentasjon (artikkel), og det like mye for meg som for og til deg. Tankene ruller.. Så flink du er til å skrive helt norsk nå :)
SvarSlettSå bra skrevet Ida, tenker mye på det samme.. Og har tenkt tanken ang det å være religiøs også ja, da lever man liksom for noe konkret, strekker seg etter noe mer konkret enn man gjør uten hvertfall. Tror vi mennesker har det lettere under slike rammer av normer og regler som det jo er i religioner jeg. Hvis ikke kan det lett bli for mye for oss, hvor skal man ta fatt liksom.. Jeg merker jeg lett mister meg selv helt når jeg begynner tenketenketenke sånn. Lurer også på hvordan det skal utvikle seg framover. Ingen mennesker har det vel bra med å være sin egen lykkes smed hele tiden vel.. Håper denne individualiseringsutviklinga stopper opp litt snart.. Merker jeg er mer for fellesskapet.
SvarSlettUrd
Så hyggelig å få svar, og så interessant å lese hvordan dere tenker.
SvarSlettSilje: Gleder meg til mail :) Så fint at du likte det.
Urd; Ja, på mange måter er jeg enig i det at det blir "for mye" om man skal praktisere religion, hvetfall med tanke på hvordan mennesket er bygd opp biologisk med alle våre behov og instinkt - så er jo det motsigende på mange måter og ofte kompliserer normer og verdier innen religiøse kretser.
Men hvor skal vi ta verdiene fra? De oppstår jo ikke fra intet...
Og ja, "sin egen lykkes smed" - det ordtaket hadde jeg glemt. Fint uttrykk. Jeg er enig. Det å gi å skape glede for andre er noe man ikke må glemme. Idag er det albuer som gjelder kjennes det som...
Fint å høre hva du tenker Urd :) Det er skummelt å tenketenketenke...og ja, man er redd for å miste seg selv på veien. Men jeg tror det er bra, å reflektere litt over sine egne verdier. Stoppe opp å kjenne hva som betyr noe for en og ikke...
Ja, klart. Synes også det er viktig å vite hvilke verdier man har, hva man står for og ikke. Men ofte veldig vanskelig også. Ikke alltid det er noe enten eller.. Av og til tenker jeg at det var enklere å leve for noen tiår tilbake, da hadde man ikke det samme presset på seg som man har nå. Man stod mer sammen. Samtidig var det jo trangere kår, og ikke like mye ble tolerert når det gjaldt tanker og følelser etc. Interessant å reflektere over egentlig.. Gi lyd når du er i byen da snuppa :)
SvarSlettida du er nok ikke alene. Jeg har det akkurat likedan og tror nok mange i samfunnet har det slik. vi finner en løsning på det. til da, drikk masse vin mens du grubler :D
SvarSlettmamma er redd for hverdagsalkoholisme. Jeg sa jeg tar meg ofte et glass vin her på kveldene. Altså bare ett. Hun mente dette var scetchy. Så sa jeg men dere gjør jo også det, lett! da sa hu at det va fordi æ va ALEIN og drakk som va det skumle. Ja det der hadd hu sett maaang gang før, og hu hadd aldri tatt et glass alein nei.
haha :D
nåja, trur ikke æ blir alkis med det første.
tilbake til det du snakka om så e nok religion noe fint å hvile på ja. ingen tvil om det. kom i en dyp samtale i går kveld med nonn kara her i bygda over et glass russisk vodka (da konsumert æ hvertfall SAMMEN me nonn)om universet, eksistens, religiøsitet og religion. vi fant ut det var viktig å skille mellom de to sistnevnte. Arild som er religionsviter mente jeg er religiøs. for jeg tror litt på healing. det likte jeg ikke.
Huff ja, man må vel kunn unn sæ en glass vin uten å vær alkoholiker å :) Et glass rødt har vel aldri skada en filosoferende sjel :) Vodka derimot :D Ja kanskje det ja, kan ikke så my om religion og forskjellan på det å religiøsitet? Jeg tror på et bedre forhold mellom mennesker og naturen. Er jeg religiøs da? Nesten håper det :D Men det er jo liksom mer den tanken at man kan hvile i noe som man tror på, på riktig liksom - og som gir en mening i livet og hverdagen...
SvarSlettom man følger en religion tror man på det religionen sier du skal tro på. og du tenker innenfor de rammene/ideene den spesifikke religionen har gitt deg.
SvarSlettreligiøsitet var ifølge arild nok at du trodde på noe som ikke kunne bli forklart av science liksom. det var en kompleks diskusjon jeg ikke kan ta her. ha ha. vet ikke helt ka vi kom fram til, bortsett fra at jeg måtte innrømme at jeg var et snev av religiøs når jeg trodde det var mer mellom himmel og jord enn det man kan se. i dont like. litt mindre vodka og kanskje jeg hadde sett klarere
Det der med å være religiøs er vel ikke så skummelt? Mye bedre, synes jeg, enn å følge en religion. Da har det jo sittet andre og laget et sett med regler og ritualer på grunnlag av hva _de_ tror på, på grunnlag av praktiske og hygieniske ting (som feks å ikke spise gris) og på grunnlag av maktbehov. Maktbehov har selvfølgelig ikke vært drivkraften i alle religioner, og heller ikke i alle deler av religioner som har blitt påvirket av det, men dog.. Bibelen har feks blitt modifisert mange ganger, og tolket mange flere ganger, sånn at visse folk har fått mere makt. Folk har blitt påtvunget syn på verden og dens opprinnelse fordi andre vil ha makt! Da må det være bedre å være religiøs i ordets generelle forstand ;)
SvarSlett