Tema: "Individets Ansvar" - ja, med stor A

Jepp, tenkte det var på tide med forandring. Godt å ha noe sommerlig og grønt i bakgrunnen når det nærmer seg mørkere tider der ute. Jeg har flere ting å formidle denne gang. Dette i sammenheng med at jeg nettopp har kommet hjem til min hjemby, Trondheim, for rekreasjon og pusterom. Ingenting bedre enn å være hjemme akkurat nå. Ingenting bedre enn å være hjemme å ha de menneskene jeg er mest glad i rundt meg, akkurat nå.

Inspirasjon til nytt liv er noe som er framfor meg. Ny tid. Nye rom å røre seg i. Fremmed og spennende.

Jeg skal behandle min første ytring. Dette er en serie av ulike ytringer, eller utpøsinger som jeg har behov for å dele med meg til dere lesere. Det første tema kommer nå. Nemlig "Individets ansvar" - eller rettere sagt "Individets umulige rolle" Ja, jeg har lenge tenkt på dette. At alt for mye ansvar er lagt på individet idag. Jeg tar for meg tre hovedområder hvor jeg synes dette er et faktum. Media, mat/"livsmedel" (som det så fint heter på svensk) og kildesortering. First thing first.

"I dagens samfunn" (gammel-kjærringa i meg kommer fram) er det program som "Trekanten" som er populært blandt ungdom. Det appelerer til "å svelge" og pornofilminnspilling som 16 år. Hva er det som skjer liksom? Det er krise!? Skal dette kunne vises på tv uten kritikk - ja jeg er klar over programmet som diskuterte det, men det må slaktes! Ut fra mine øyne er det horribelt at foreldre skal ha ansvaret for å skjerme barna sine for denne type prostitusjon. Ja, jeg ser det som en prostitusjon. Prostitusjon av menneskeheten. En annen ting er all reklame vi får matet inn i våre skaller hver dag vi ser på tv/spotify eller leser avisen. Man kan ikke lese avisen idag uten å se fulldekkede sider med halvnakne damer i undertøy fra Lindex. Ikke bare er det irriterende og påtrykkende, men også skal man få komplekser over den lille bilringen på magen, og kvalme over dagens kroppslige idealer, over en kaffekopp lørdag morgen. Frekt!? Ja, i aller høyeste grad. Samtidig som man blir fristet til å dra til byen å kanskje kjøpe seg en bukse - for så å ha dårlig samvittighet for neste lønning, å kjenne presset av "jeg må jobbe mer" - med følge av mindre fritid og "livskvalitet" (hva nå enn det er...) Vel - poenget er at individet klarer ikke ta stilling til alt dette selv. Og man kan stille seg spørsmålet, SKAL det være individets ansvar? Kan ikke private selskaper og staten begynne å ta litt ansvar når det kommer til reklame og hva som skal vises på tv?

Det samme gjelder når man skal kjøpe mat i butikken. Det forventes at et vanlig menneske velger økologiske produkter, framfor vanlige produkter, selv om det er nesten dobbelt så dyrt. Skal man kunne forvente det? Også at man har flere timer på butikken for å velge riktige varer. Enn om butikken kunne hjulpen en litt, og valgt ut de varer som er best for miljøet? Aller helst skal man være oppdatert på, ikke bare hvilken fisk som man burde spise og ikke, men også vite hvor den er fisket. For eksempel, man kan spise torsk om den er fisket i Barentshavet, men ikke om den er fisket i Norsjøen (ifølge Sjømatsguiden, WWF) Skal man forvente at hvert individ er ekspert på fiskearter? Ikke bare i butikken er det vanskelig å finne ut av dette, men værre er det om man er ute å spiser?!

Kildesortering er min siste sak idag. Ikke bare har vi 8 ulike kildesorterings stasjoner i Sverige, men de er også under vasken hjemme. Ja, det tar tid hver dag å holde på med dette - hvilket jeg nå gjør av vane og gruer meg fælt med grimase i ansiktet hver gang jeg blander "organisk avfall" med kategorien "brennbart" her hjemme. Vel - ok at jeg som i faget holder på med dette og gjør det for min egen del, men kan man forvente det av Svensson og Ola Nordmann? Man ser jo aldri noen vinst av dette? Man KAN få en aldeles så liten senkning av det årlige avfallsgebyret om man spør pent (hvertfall i Sverige), men ellers er det ingen "incentives" for å gjøre dette som borger. I tillegg til at media går ut med at "alt slenges i samme kontainer uansett - så det spiller ingen rolle" Det blir umulig å gjøre riktig helt enkelt - som en vanlig borger. Man må jo kunne se noen nytte av dette. Et godt eksempel på dette, er jo faktisk Sverige (som har blitt mitt andre hjemland mer eller mindre, etterfulgt av Australia, New York og Kenya) Der går husholdsavfallet til å drive alle bussene i Uppsala, på biogass. Men hva gjør vi her? Bruker hvertfall ikke olje-pengene til å forbrede oss energimessig på at oljen en dag tar slutt. Så om man sorterer i Sverige ser man hvertfall noen vinst av sorteriengen (15 SEK å ta buss) For å dra den litt lenger, kunne man jo ha do-seter på bussen, sånn at om man virkelig var trengende - kunne man fått bussturen gratis om dette kunne bidra til noen form av biogassproduksjon :D

Ja - det var dagens utpøsing av samfunnets mange utfordringer. Liknende utpøsinger, tenkte jeg å skrive om senere og da blir tema: Verdiskapning.