søndag 23. januar 2011

Tema: Helter!

Jeg har tenkt en del på hvem som er mine forbilder for tida. Både forbilder når det kommer til utstråling og utseende, men også om livets visjoner og folk som jeg blir inspirert av mot mitt mål om en mer bærekraftig verden (les: få fakka de lederne som gjør livet surt og u-utholdelig for mange)

Jeg begynner med Audrey Hepburn, engelsk skuespillerinne med stor-tid på 50-tallet. Dette var også mamma`s favoritt skuespiller gjennom tiden, og dette er en av grunnene til at jeg ble interessert i henne. Jeg synes hun har en fantastisk utsråling. Hun er kjent for filmen "Breakfast at Tiffany`s" men også en rekke andre kjente filmer. Hun har også gjort humanitært arbeid gjennom UNICEF, hvilket jeg liker godt :) Biografien kan du lese mer om her, og hennes fan-side her!


Den neste tilhører den andre kategorien, og er Eva Joly. Eva Joly er norsk-fransk og har en utrolig engasjement og inspirasjon når det kommer til å redde verden fra internasjonal korrupsjon. Hun er nå medlem i EU Parliamentet for Europe Ecologie party. Hennes holdninger er så fasinerende, og med hennes kunnskap er det rart at man klarer å holde motet oppe. Blandt annet jobber hun nå som korrupsjonsjeger for den islandske regjering. Hun har avslørt store banker og olje-selskap i å drive korripsjon, og jobber mot en mer bærekraftig utvikling gjennom kampen mot ulovlig finansielle strukturer. Hennes pådrivskraft og mot inspirer med til å stå på mot mine mål. Se en kort dokumetar om Eva Joly´s arbeid her.

Den neste personen jeg vil ta fram her er Jan Egeland. Jan Egeland er norsk og har jobbet som undersekretær for FN`s enhet "Humaniatrian Affairs and Emergency Relief Coordinator". Jeg liker han best fordi han har sånn tro på at det han mener er riktig, pluss at han har så fine holdninger og verdier. Han sier rett ut at de drittlederne som sitter på toppen må AV! Han sier det høyt i store "viktige" forsamlinger. Det er så kult med folk som tørs å si akkurat hva de mener. Jeg ønsker jeg kan bli litt mer sånn! Se en fin sokumentar om Jan Egeland her!


Den siste er Gro Harlem Brundtland. Kongen og Grunnlegger`n av Bærekraft! Som 12 åring trodde kankje dere at hun kom under den første kategorien av forbilder, ettersom mamma hadde sydd en bunad til meg som jeg skulle bruke på 17-mai. Da jeg så meg i speilet synes jeg, jeg liknet Gro Harlem Brundtland. Men for klarhets skyld, så havner hun i den andre kategorien. Hun er en helt i mine øyne. Hun sier det akkurat som det er, legger ingenting imellom, og er ikke redd for autoriteter eller hva andre folk tenker om henne. Spør man henne om det er noe hun angrer på som hun har gjort i fortida, får man et tydelig nei. Som mor og barnebarn til ni, har hun nå pansjonert seg etter en travel hverdag. På 4 uker reiste hun to ganger rundt jorda, hun har hatt kreft og har en sønn som har tatt livet sitt. En kvinne som har vært gjennom det meste. Les en superinteressant dokumentar her! Her omtalt som en helt, helgen, idol og en hard tånegl!

mandag 17. januar 2011

"blogger`a fortsatt?"

Joda, jeg gjør det. Men har holdt litt lav profil i det siste, ettersom tanker rundt det engelske ordet "transparency", som i det norske ordet "åpenhet" har blitt forsterket etter noen interessante samtaler i jula. Hvor åpen kan man være i det offentlige? Vi snakket om åpenhet rundt hva man skal legge ut av personlige og private tanker på internett. Om hvorvid dette var å "selge sjæla si" til offentligheten. Haha, vulgært sagt. Hadde en heftig diskursjon med en fjern beslekted i juletider om det var etisk riktig av de som ansetter folk å sjekker facebook/blogger etc. til de som søker jobb. På èn side forstår jeg at en sjef vil ta alle forhåndsregler på at de har valgt rett kandidat, og at siden det er mulig - skal man gjøre det. På en annen side - skal man ikke kunne skille jobb og privatliv? Jeg synes det er litt rart at om man for eksempel har sære interesser, kan hindre en i å få en jobb. Jeg er jo ikke en av de som har sære og abnormale interesser, så føler meg ikke direkte truffet av dette utsagnet, men jeg har bevisst reflekter mer over innholdet jeg skriver om. Av den grunn at man "legger seg ut offentlig" som mange mener. Hva synes dere? Jeg er enig i at mange legger ut ting på nettet som er litt "over the top" som for eksempel hvordan farge det var på utfloden den dagen. Det er noe man ikke vil vite om andre, og det er vesentlig her å ta fram at innholdet spiller stor rolle. Altså hva man legger ut. Og at man tar et valg av å være offentlig, ved å legge seg ut på internett. Men jeg synes fortsatt dette er en etisk debatt når det kommer til, skal man gjør det bare fordi man har mulighet til det? Det har gått litt langt når man leser tilfeller der folk har fått hindret arbeidsledighetstrygt fordi de har sittet for mye på facebook.