"blogger`a fortsatt?"

Joda, jeg gjør det. Men har holdt litt lav profil i det siste, ettersom tanker rundt det engelske ordet "transparency", som i det norske ordet "åpenhet" har blitt forsterket etter noen interessante samtaler i jula. Hvor åpen kan man være i det offentlige? Vi snakket om åpenhet rundt hva man skal legge ut av personlige og private tanker på internett. Om hvorvid dette var å "selge sjæla si" til offentligheten. Haha, vulgært sagt. Hadde en heftig diskursjon med en fjern beslekted i juletider om det var etisk riktig av de som ansetter folk å sjekker facebook/blogger etc. til de som søker jobb. På èn side forstår jeg at en sjef vil ta alle forhåndsregler på at de har valgt rett kandidat, og at siden det er mulig - skal man gjøre det. På en annen side - skal man ikke kunne skille jobb og privatliv? Jeg synes det er litt rart at om man for eksempel har sære interesser, kan hindre en i å få en jobb. Jeg er jo ikke en av de som har sære og abnormale interesser, så føler meg ikke direkte truffet av dette utsagnet, men jeg har bevisst reflekter mer over innholdet jeg skriver om. Av den grunn at man "legger seg ut offentlig" som mange mener. Hva synes dere? Jeg er enig i at mange legger ut ting på nettet som er litt "over the top" som for eksempel hvordan farge det var på utfloden den dagen. Det er noe man ikke vil vite om andre, og det er vesentlig her å ta fram at innholdet spiller stor rolle. Altså hva man legger ut. Og at man tar et valg av å være offentlig, ved å legge seg ut på internett. Men jeg synes fortsatt dette er en etisk debatt når det kommer til, skal man gjør det bare fordi man har mulighet til det? Det har gått litt langt når man leser tilfeller der folk har fått hindret arbeidsledighetstrygt fordi de har sittet for mye på facebook.