Ut i verden

Jeg skal ut i verden igjen, lille meg. Ja, man er ganske liten når man skal til en så stor by som New York. Her er noen stikkord som forteller hvordan det ser ut innvendig: spent, litt redd, oppspilt, glede, vakuum og tomhet. Snart er sommerfuglene borte. Endelig! Mange nye folk skal jeg møte i dagene og ukene framover. Jeg gleder meg til å møte de nye folkene. Hva har de på hjertet? Hvilke mennesker er dette? Hva har de for mål med oppholdet? Hvorfor er de der? Alle disse tingene som jeg så spent og har tenkt, grublet og reflektert over den siste tiden.

Igår var en vanskelig dag for meg. Det var mye følelser på spill, jeg har begynt å prate litt mer åpent om hvordan jeg egentlig har det. Og hva som ligger nærmest mitt hjerte. Innerst inn liksom. Noe som ikke er så lett, synes jeg. Men ett steg av gangen :) Det er hvertfall godt å ha kommet igang. Veldig mye tanker svevde i topp lokket bare dager før jeg skulle avgårde.

Men idag er bedre, idag er liksom så nære på imorgen. Nå er det bare meg, alene ut i den store verden. Ofte tenker jeg på et sitat av Marcel Proust som jeg liker godt. Som jeg tenkte mye på når jeg flyttet til Sverige og var mye ensam.

"Ensamhet har den stora fördelen att man slutar fly från sig själv"