Zambia!

Nå har det seg jo sånn at jeg har vært i Afrika i to dager, med reising blir det fire. Det ER så rart å kunne være i Afrika èn dag og så her den andre (40 grader forskjell!). Mange tror at man blir vant med dette, men sånn er det ikke for meg. Å dra til Zambia (tidligere Rhodesia), Lusaka (hovedstaden), for 2 dager kan man jo være skeptisk til, særlig når man drar på et møte som varer i to dager om temaet Climate Change. Tro det eller ei så var det ikke tvil for meg om det var verdt det. Jeg fikk så utrolig mye ut av dette møtet, både akademisk, jobbmessig og personlig. For meg kjentes det ut som jeg hadde vært der i to uker fordi det var så mye som skjedde de to dagene. Foredrag, nye folk, gamle fjes, sang, dans, musikk, bading, deilig mat og masse kunnskap! Å få være med så flotte, lærde og erfarne folk er et privilegium for meg som student. Hvilken lyx å få være med på disse diskusjonene tenker jeg! Hver gang jeg lander på et nytt sted, helt alene, har jeg følelsen av frihet og muligheter, så trekker jeg på smilebåndene og gleder meg sånn over hvor heldig jeg er!

Møtet handlet om hvordan man skal utdanne idag og for framtiden om temaet climate change som er så usikkert og uforutsigbart. Workshopen som het "Climate Change Education" tiltrakk deltagere som head of education (UNEP Nairobi), Ministry of Education Zambia, Professorer og doktorer fra Sør Afrika og Zambia, PhD studenter og tre master studenter (derav èn av de var meg). Jeg var den første til å presentere prosjektet mitt (masteroppgaven) og var utrolig nervøs. Men det gikk fint, ble dog grillet ganske kraftig i starten, men det får man regne med. Fikk veldig nyttig feedback og har mye å jobbe med framover. De andre hadde tema på hvordan skal man utdanner skoler i Afrika om "Flooding" "Fires" "Organic Farming" etc, som ofte er forbundet med klimaforandringene. Spennende! 

Jeg skal se på hvordan evner (Svensk: formågor, Engelsk: capabilities. For eks: Mobility, Religion, Friendship...) hos nomader i Mongolia blir påvirket av klimaforandringer. Hvilke evner bruker de for å overleve slike ekstreme temperaturer, og hvordan forandres de som været blir mer ekstremt? Fra -40 grader på vinteren til pluss 40 grader på sommeren. Og hva kan man lære av dette? Ja...det er noe av det jeg vil få svar på når jeg drar dit i slutten av Mai i år. Skal ta fly til Beijing, så tog videre til Ulan Bator. Hjem tenkte jeg å ta de transsibiriske jernbanen, (tidlig august), noen som vil bli med?

Vi fikk underholdning av "the big five!" siste dagen! Utrolig kult!!! Afrikanere (ja, her går det faktisk an å generalisere) har en SYK rytme i kroppen, de KAN virkelig å synge og å danse så man ikke kan sitte stille. Jævli herlige rytmer!

Elephant orphants in Kenya. Itching but...

Kenya!

Kenya`s Evolusjons Museum
Utrolig spennende å gå gjennom menneskets historie på en måte. Vi hadde en guide som fortalte historier om tingene vi så her. Blant annet om det første mennesklige skjelettet, om hvordan menneskene utviklet verktøy, historien om masaiene og helleristninger. Anbefales på det sterkeste!

Nairobi Nasjonalpark

Tror bildene sier mer enn ord...

En del av hjertet mitt er i Kenya...

Jeg kom fra Kenya for to dager siden. Hvilken kontrast å komme hjem til julehysteriet her i New York. Ja det er vel sånn virkeligheten er. Timene før flyet gikk fra Nairobi var jeg med Seth (en venn av meg, møtte han i April da jeg var her sist). Han tok meg med rundt den siste dagen da alle de andre hadde dratt, og flyet mitt gikk ikke før midnatt. Vi dro på evolusjons museum, det er jo fra Kenya vi alle har våre forfredre på en måte. Vi så det første mennesklige skjelett, evolusjonens historie, eksotiske dyr og masaienes historie. Videre dro vi på supermarket og kjøpte ships, kylling og øl. Seth bor med broren sin litt utenfor sentrum av Nairobi. Liten leilighet. Ikke innlagt vann, og èn seng. Dette var visst en helt vanlig middleklasse "leilighet" i Nairobi. Vi pratet om løst og fast. Hva broren holdt på med, og de 8 andre søsknene. Jeg fortalte hvordan livet er i Amerika. De hørte på med store øyne. Etter vi hadde spist dro vi til Seth og Josephs søster som bodde i Kibera, som er den neste største slummen i verden med 1 millioner mennesker. På veien kjøpte vi juice, mat og godteri til barna. Hvilke inntrykk. Seth kunne forsikre meg om at søstra bodde i den trygge delen av slummen og at jeg ikke trengte å bekymre meg om sikkerheten. Der var vi, jeg bukket hode og gikk inn gjennom den smale døren inn til der de bodde. Det var ingen der, vi satt oss ned på hver sin stol. Et stort laken var hengt opp som adskilte det store rommet. Det var lavt under taket. Plutselig ser jeg et hode stikke fram fra lakenet, så ett til, så enda ett. Til slutt stakk 9 hoder fram fra lakenet, alle barna var hennes. Helst stille med store øyne. Hun var på jobb og den eldste datra på 15 tok seg av de 8 barna. Jeg satt posen med mat på bordet, og det tok under et halv minutt før den forsvant på andre siden av lakenet. Jeg hørte fnising. De var veldig sjenerte. Vi satt litt til, men gikk ganske med en gang. Vi gikk videre rundt og endte opp der vi hadde parkert bilen. Jeg satt meg inn og vi kjørte inn mot sentrum av Nairobi igjen. Afrikansk musikk på full guffe og gjennomtrekk i bilen. Jeg reflekterte over hva jeg hadde sett, og hvor kontrast-fylt det var å reise til New York om bare noen timer. Jeg felte noen tårer og Seth gav meg en klem. Hvor mye man skal se og oppleve i livet. Jeg er glad.




Seth

Kenya

Jeg har nettopp vært en uke i Kenya, Nairobi. Jeg har opplevd og sett så mye. Møtt så mange nye folk. Vi bodde litt utenfor byen, rett ned en national park. Som biolog er dette paradis. Det sprang aper på taket der vi jobbet. Hvilket liv! Jeg møtte mennesker fra hele verden, og fikk et lite glimt av livet i Nairobi. Etter noen hektiske dager med jobbing, kjørte vi rundt og opplevde fantastisk natur, barn som lekte, vind i ansiktet, lunkent vann, boder, market, fattigdom, sorg og glede...