Tema: Helter!

Jeg har tenkt en del på hvem som er mine forbilder for tida. Både forbilder når det kommer til utstråling og utseende, men også om livets visjoner og folk som jeg blir inspirert av mot mitt mål om en mer bærekraftig verden (les: få fakka de lederne som gjør livet surt og u-utholdelig for mange)

Jeg begynner med Audrey Hepburn, engelsk skuespillerinne med stor-tid på 50-tallet. Dette var også mamma`s favoritt skuespiller gjennom tiden, og dette er en av grunnene til at jeg ble interessert i henne. Jeg synes hun har en fantastisk utsråling. Hun er kjent for filmen "Breakfast at Tiffany`s" men også en rekke andre kjente filmer. Hun har også gjort humanitært arbeid gjennom UNICEF, hvilket jeg liker godt :) Biografien kan du lese mer om her, og hennes fan-side her!

Den neste tilhører den andre kategorien, og er Eva Joly. Eva Joly er norsk-fransk og har en utrolig engasjement og inspirasjon når det kommer til å redde verden fra internasjonal korrupsjon. Hun er nå medlem i EU Parliamentet for Europe Ecologie party. Hennes holdninger er så fasinerende, og med hennes kunnskap er det rart at man klarer å holde motet oppe. Blandt annet jobber hun nå som korrupsjonsjeger for den islandske regjering. Hun har avslørt store banker og olje-selskap i å drive korripsjon, og jobber mot en mer bærekraftig utvikling gjennom kampen mot ulovlig finansielle strukturer. Hennes pådrivskraft og mot inspirer med til å stå på mot mine mål. Se en kort dokumetar om Eva Joly´s arbeid her.

Den neste personen jeg vil ta fram her er Jan Egeland. Jan Egeland er norsk og har jobbet som undersekretær for FN`s enhet "Humaniatrian Affairs and Emergency Relief Coordinator". Jeg liker han best fordi han har sånn tro på at det han mener er riktig, pluss at han har så fine holdninger og verdier. Han sier rett ut at de drittlederne som sitter på toppen må AV! Han sier det høyt i store "viktige" forsamlinger. Det er så kult med folk som tørs å si akkurat hva de mener. Jeg ønsker jeg kan bli litt mer sånn! Se en fin sokumentar om Jan Egeland her!

Den siste er Gro Harlem Brundtland. Kongen og Grunnlegger`n av Bærekraft! Som 12 åring trodde kankje dere at hun kom under den første kategorien av forbilder, ettersom mamma hadde sydd en bunad til meg som jeg skulle bruke på 17-mai. Da jeg så meg i speilet synes jeg, jeg liknet Gro Harlem Brundtland. Men for klarhets skyld, så havner hun i den andre kategorien. Hun er en helt i mine øyne. Hun sier det akkurat som det er, legger ingenting imellom, og er ikke redd for autoriteter eller hva andre folk tenker om henne. Spør man henne om det er noe hun angrer på som hun har gjort i fortida, får man et tydelig nei. Som mor og barnebarn til ni, har hun nå pansjonert seg etter en travel hverdag. På 4 uker reiste hun to ganger rundt jorda, hun har hatt kreft og har en sønn som har tatt livet sitt. En kvinne som har vært gjennom det meste. Les en superinteressant dokumentar her! Her omtalt som en helt, helgen, idol og en hard tånegl!

Tema: Verdigrunnlag

Jeg tenker så mye for tida.

Hvilket liv skal man leve?

Kan man velge fritt?

Om man kan, er det bra?

Kan man ta de rette valg og beslutninger selv, for sitt eget beste for å oppnå livskvalitet og lykke?

Vanskelige spørsmål, og spørsmål som jeg ganske ofte tenker på for tida. Rart når man har reist så mye og ser hvordan andre lever sine liv. Uten materielle ting, baserer livet på helt andre verdier enn vi har her. Det er vel ingen rett og feil, men det får de små grå til å tenke. Eller hvertfall mine, jeg kan jo bare snakke for meg selv.

Jeg har snakket litt med farmor om dette. I gamle dager (da snakker jeg om midten av 1900 tallet) var det enklere kår. Fokuset var en helt annen plass. Det å få mat på bordet å "skaff sæ en jobb" var i fokus. Mange barn og lite mat var et faktum for mange i etterkrigstiden der de tok vare på familien så godt det gikk. Når jeg spurte farmor om hun snakket med sine foreldre om følelser - så hun på meg som et spørsmålstegn og snudde seg bort. Hun visste ikke hva det var, hva jeg mente eller hva det kunne bety. Rart. Eller egentlig ikke under de omstendighetene kanskje. Det var ikke vanlig, det var ingen rom for å la følelsene komme fram. Men farmor sier jo hun er lykkelig, selv om jeg vet at hun hadde et tøft liv med 3 gutter, jobb, en syk mann og gamle foreldre i andre etage - i en alder av tyve år...

Er det fordi vi har en slik velferd idag at vi faktisk har tid til å gruble over alle livets meninger?

Eller er det sånn at vi bare har en bedre måte å uttrykke oss på idag enn i gamle dager?

Idag blir de eksistensielle spørsmålene helt annerledes, det handler ikke om grunnleggende behov som "livsmedel" som de sier så fint på svensk, men helt andre ting. Svensson og Ola Nordmann tror jeg går i gata å synes livet er greit (ikke lykkelige - hva nå enn det er?) og shopper litt nå og da, reiser litt - og bryr seg ikke så mye om det er en mening eller verdi bak tingene de gjør/kjøper. Kanskje jeg har feil? Kanskje de ikke fins?

Med dette mener jeg å si tydelig at jeg lengter etter en mening bak tingene jeg gjør i hverdagen. Jeg synes verdiene i samfunnet blir mer og mer overfladisk. Individualisering - man skal klare seg selv, kjenner ikke naboen, ikke avhengig av å ha god kontakt med familien, trenger ikke ha kjærest, bruker minst mulig tid på å lage mat, setter barna i barnehage, har ikke tid til å ta vare på de eldre...

Alt det som betydde noe og hadde mening/verdi i gamledager - har liksom falmet litt?

Jeg håper jeg enten kan gå helt bort fra det - å leve et Svensson liv, eller å finne en mening bak de tingene jeg gjør. Når man hører ulike religioner snakke om hva de tror på og hvorfor man gjør ulike ting, skulle jeg søren meg ønske jeg var religiøs. Hvor mye lettere det hadde vært?"Jeg lever fordi jeg tror på..." Jeg synes samfunnet vårt med en ekstrem sekularisering har blitt veldig utvannet når det kommer til verdigrunnlag.

Men hvem er jeg til å si at jeg synes andre mennesker baserer sin hverdag på feil verdigrunnlag?

Jeg kommer ikke til bunns i dette. Jo mer jeg vet, har sett og fått innsikt/forståelse for - jo vanskelig er det å leve et "lykkelig" liv" Kunsten er å kunne leve med dyp kunnskap i balanse av å leve et enkelt liv.

Tema: "Individets Ansvar" - ja, med stor A

Jepp, tenkte det var på tide med forandring. Godt å ha noe sommerlig og grønt i bakgrunnen når det nærmer seg mørkere tider der ute. Jeg har flere ting å formidle denne gang. Dette i sammenheng med at jeg nettopp har kommet hjem til min hjemby, Trondheim, for rekreasjon og pusterom. Ingenting bedre enn å være hjemme akkurat nå. Ingenting bedre enn å være hjemme å ha de menneskene jeg er mest glad i rundt meg, akkurat nå.

Inspirasjon til nytt liv er noe som er framfor meg. Ny tid. Nye rom å røre seg i. Fremmed og spennende.

Jeg skal behandle min første ytring. Dette er en serie av ulike ytringer, eller utpøsinger som jeg har behov for å dele med meg til dere lesere. Det første tema kommer nå. Nemlig "Individets ansvar" - eller rettere sagt "Individets umulige rolle" Ja, jeg har lenge tenkt på dette. At alt for mye ansvar er lagt på individet idag. Jeg tar for meg tre hovedområder hvor jeg synes dette er et faktum. Media, mat/"livsmedel" (som det så fint heter på svensk) og kildesortering. First thing first.

"I dagens samfunn" (gammel-kjærringa i meg kommer fram) er det program som "Trekanten" som er populært blandt ungdom. Det appelerer til "å svelge" og pornofilminnspilling som 16 år. Hva er det som skjer liksom? Det er krise!? Skal dette kunne vises på tv uten kritikk - ja jeg er klar over programmet som diskuterte det, men det må slaktes! Ut fra mine øyne er det horribelt at foreldre skal ha ansvaret for å skjerme barna sine for denne type prostitusjon. Ja, jeg ser det som en prostitusjon. Prostitusjon av menneskeheten. En annen ting er all reklame vi får matet inn i våre skaller hver dag vi ser på tv/spotify eller leser avisen. Man kan ikke lese avisen idag uten å se fulldekkede sider med halvnakne damer i undertøy fra Lindex. Ikke bare er det irriterende og påtrykkende, men også skal man få komplekser over den lille bilringen på magen, og kvalme over dagens kroppslige idealer, over en kaffekopp lørdag morgen. Frekt!? Ja, i aller høyeste grad. Samtidig som man blir fristet til å dra til byen å kanskje kjøpe seg en bukse - for så å ha dårlig samvittighet for neste lønning, å kjenne presset av "jeg må jobbe mer" - med følge av mindre fritid og "livskvalitet" (hva nå enn det er...) Vel - poenget er at individet klarer ikke ta stilling til alt dette selv. Og man kan stille seg spørsmålet, SKAL det være individets ansvar? Kan ikke private selskaper og staten begynne å ta litt ansvar når det kommer til reklame og hva som skal vises på tv?

Det samme gjelder når man skal kjøpe mat i butikken. Det forventes at et vanlig menneske velger økologiske produkter, framfor vanlige produkter, selv om det er nesten dobbelt så dyrt. Skal man kunne forvente det? Også at man har flere timer på butikken for å velge riktige varer. Enn om butikken kunne hjulpen en litt, og valgt ut de varer som er best for miljøet? Aller helst skal man være oppdatert på, ikke bare hvilken fisk som man burde spise og ikke, men også vite hvor den er fisket. For eksempel, man kan spise torsk om den er fisket i Barentshavet, men ikke om den er fisket i Norsjøen (ifølge Sjømatsguiden, WWF) Skal man forvente at hvert individ er ekspert på fiskearter? Ikke bare i butikken er det vanskelig å finne ut av dette, men værre er det om man er ute å spiser?!

Kildesortering er min siste sak idag. Ikke bare har vi 8 ulike kildesorterings stasjoner i Sverige, men de er også under vasken hjemme. Ja, det tar tid hver dag å holde på med dette - hvilket jeg nå gjør av vane og gruer meg fælt med grimase i ansiktet hver gang jeg blander "organisk avfall" med kategorien "brennbart" her hjemme. Vel - ok at jeg som i faget holder på med dette og gjør det for min egen del, men kan man forvente det av Svensson og Ola Nordmann? Man ser jo aldri noen vinst av dette? Man KAN få en aldeles så liten senkning av det årlige avfallsgebyret om man spør pent (hvertfall i Sverige), men ellers er det ingen "incentives" for å gjøre dette som borger. I tillegg til at media går ut med at "alt slenges i samme kontainer uansett - så det spiller ingen rolle" Det blir umulig å gjøre riktig helt enkelt - som en vanlig borger. Man må jo kunne se noen nytte av dette. Et godt eksempel på dette, er jo faktisk Sverige (som har blitt mitt andre hjemland mer eller mindre, etterfulgt av Australia, New York og Kenya) Der går husholdsavfallet til å drive alle bussene i Uppsala, på biogass. Men hva gjør vi her? Bruker hvertfall ikke olje-pengene til å forbrede oss energimessig på at oljen en dag tar slutt. Så om man sorterer i Sverige ser man hvertfall noen vinst av sorteriengen (15 SEK å ta buss) For å dra den litt lenger, kunne man jo ha do-seter på bussen, sånn at om man virkelig var trengende - kunne man fått bussturen gratis om dette kunne bidra til noen form av biogassproduksjon :D

Ja - det var dagens utpøsing av samfunnets mange utfordringer. Liknende utpøsinger, tenkte jeg å skrive om senere og da blir tema: Verdiskapning.