Oslo

Endelig har jeg flyttet til Oslo - føles bra! Dagene går i ett - spurte Lena tre ganger her en dag, hvilken dag det var den dagen. Sånn er det å være jobbsøker. Jeg lærer stadige nye ting om meg selv, visste ikke at jeg var så utålmodig og rastløs...Vil bare begynne å jobbe nå, har jo bare gått en uke siden jeg fullførte master`n min, men likevel. Kjipt å gå rundt å henge. Vel - håper å snart få vite det og da lover jeg å gi lyd til alle som har vært del av jobbsøker prosessen :) Så glad for å få støtte og hjelp til søknader etc. Er jo ikke redd for at jeg ikke får meg jobb, er jo mer hvilken jobb...

Oslo er herlig, mye som skjer. Leste i avisen idag at det var konkurranse om blogging og tenkte det var på høy tid å dele litt tanker med mine trofaste lesere :D Hva har jeg tenkt på i det siste? Jo jeg drømmer en del. "Alt jeg vil nå er et møblert hjem" - haha! Drømmer om knallrosa bengalakk og figurer av reinsdyr. Dra på loppis, hente alle tingene mine fra Trondheim. Ramme inn alle plakater og bilder jeg har kjøpt verden over - som jeg har glemt hvordan ser ut. Ta fram alle tingene jeg har spart på så lenge - som jeg endelig får plassert i en leilighet. Kan nesten ikke vente!

Skulle jeg vel aldri tro for et par år siden, at drømmen var et møblert hjem!? Alt til sin tid, sånn er det faktisk. Den vanlige hverdagen frister, åtte til fire jobb. Ja, når man ikke har det - er det faktisk å ettertrakte. Jeg kan banne på at alt jeg vil når jeg får jobb - er å ha fri. Sånn er det vel alltid. Men ingenting kan man vel gjøre uten inntekt. Man er sånn midt i mellom. Litt kjipt. Noe som er bra med å være arbeidsløs er at jeg kan sympatisere med alle andre arbeidsløse. Kjenner på det at bekjente blir usikker på hva man skal snakke om annet enn arbeid. Så skjønner at de som har vært arbeidsløs lenge, sliter. Man må jo kunne være et menneske og en person som ikke bare blir identifisert med ens arbeid, selv om det er en stor del av livet - er man jo født som en person og ikke en person med arbeid. Jeg liker hvertfall at jeg i Oslo har stor omgangkrets og mange som holder på med så mye forskjellige ting! Det er så kult! Jeg digger jo å snakke om fagfeltet, mitt men av og til er det godt å koble av å snakke om rosa neglelakk. Elsker bla å lese sladreblader :D Å se dritt tv :D

Vel, for å snakke om TV digger jeg serien "Koselig med peis" - den tar opp så utrolig mange trivielle hverdags greier som så mange kan kjenne seg igjen i, tror jeg. Så komplekse familieforhold som ofte er tilfelle. Det er så ekte på en måte - samtidig som det skjer så banale ting - som også hverdagen mange ganger representerer. Jeg liker det. Jeg liker den serien, og Berlinerpoplene. De er helt klart mine favoritt serier. Nå står det to serier for tur: Sopranos og Six Feet Under. Neste film jeg skal se er "Black Swan" - gleder meg sykt til det!

Noe annet å anbefale etter å ha vært turist i egen by er:

1. Tur til Frognesetra - superfint å gå tur, ski og aking. Men dyrt med rekesmørbrød - blodpris! De fleste oslo-folk har sikkert vært der allerede, men bra å ikke glemme perlene i sin egen by.

2. Skitur fra Sognsvann til Ullevålseter, mye folk på ettermiddagen, men superfin tur. Setra er åpen til 21 på kvelden tirs til fredag.

3. Nobel fredssenter. Skikkelig kult senter, men høy teknologi og leking! Check it out!

Ja det var dagens tips g litt oppdateringer!

Gira på å spille spill for tida, så om noen er opp for brettspill så si fra :D

Nettordbok?

Jeg har funnet en utrolig bra side som oversetter svensk til engelsk, tyda.se. Så nå for tiden om ikke Google Translate holder så har jeg brukt denne, men det gjør jo at jeg må vite ordet på svensk først...som gjør det litt vanskelig. Jeg ville drømt om å hatt Clue, men det er så dyrt så vil helst bruke et nett-program. Er det noen som vet av et bra oversetningsprogram på nettet som oversetter norsk-engelsk og visa versa?

Som en fugl som finner et frø og bare spiser det - det er filosofi!

Jeg var på vei inn i Stadsbiblioteket i byen, allerede litt sent ute, med fair-trade take-away kaffen i høyre hånd. Veska var fylt med master-saker og gym-tøy. Jeg var klar for en effektiv akt med høyt nivå av tolkning, ny-tenking og kreativ skriving om nomadene i Mongolia. Men før jeg fikk satt meg ned møtte jeg en "venn" av meg. Jeg har det jo med å møte rare folk. Denne mannen er fra Iran. Han snakket til meg først på "gymmet", jeg sprang på 3D mølle og han spurte om han kunne få litt vann av drikkeflaska mi. Sprengrød i ansiktet, svett og helblesende fikk jeg ut et bestemt og litt overraska "nei". Han så litt vild ut. Rufsete på håret, litt rare klær, sprang fra ene treningsmaskina til den andre og ansiktet fult av skjegg. Og luktet veldig svette (mer enn meg). Ja, en sånn typisk Iraner som de fleste ville trodd sjekket deg opp og som sikkert hadde en skummel klan bak seg og langt rulleblad. Fordomsfull som vanlig. Alle guttene på treningen så at han pratet med meg, med et flir om munnen. De tenkte vel, stakkars meg.

Tilbake til biblioteket. I det jeg går inn i lesesalen, ser jeg han stå der å ser på noen cd`er. Det var umulig for han å ikke se meg, og visa verca. Jeg gikk fort forbi uten å se så opp. Med en gang jeg satte meg ned, kom han bort. Det var ingen andre i rommet. Jeg gikk bort for å stenge et vindu som var åpent. Han fulgte etter "Hvordan går det med blodsirkulasjonen?" spurte han. Jeg kunne ikke annet enn å flire litt lavt for meg selv. Hvilken morsom åpningsreplikk!? Vel, det går bra sa jeg. Enn du? Joda, han kunne fortelle at han hadde en sjukelig høy blodsirkulasjon, og derfor svettet han noe voldsomt. Moren hans var forkjølt på grunn av det, fordi han hele tiden ville åpne vinduet hjemme. Der han påpekte at han kun så på noen greier, så litt tv og spiste, så jeg ikke skulle tro at han enda bodde hjemme. Han var jo 33. Han satt der å var helt svett under jakka sa han. Men han var glad for det, det var jo et friskt tegn, sa han.

Han fortsatt med å fortelle at han syntes det var så vanskelig å bo i Sverige. De var politiske flyktninger fra 80-tallet. Han vil prate med alle, men ingen med han. Alle er hovne og bittre. Alle flotte jenter ser slitne og triste ut i ansiktet. De vil ikke leke og flire! Ingen åpen for å være impulsiv å ta ting på sparket. Avhengig av mønster, planlegging og begrenset sosial åpenhet. Ja, det er som en fugl som finner et frø, og bare spiser det. Det er filosofi!? Det man støter på i hverdagen tar man hen å lar det forme hvordan resten av dagen ser ut. Jeg synes det var ganske fint sagt. Vi pratet lenge! Så lenge at jeg nesten ikke fikk fullført planen min om tolkning og ny-tenkning av nomadene i Monglia.

Han fortalte også at han hadde snakket med en dame på treninga som nesten var 100 kg. Ja, han hadde gått bort til henne å sa "Hvor vakker du er!" Han syntes hun var så flott! Som en kule! Ja, sånn som man kaster! Jeg: "SA du seriøst det?" Ja, èn som kaster sånn kule. Jeg: "Åååå, en som KASTER kula" Herregud så komisk. Ikke at det var så mye bedre, men litt hvertfall. Lett å forstå at hun sprang ut av rommet og at han som vanlig ble stående igjen å hate den svenske kulturen fordi den er for individualistisk og lite åpen.

Han sa videre hvor teit han syntes det var når vestlige jenter drar til Thailand, Afrika, Asia og andre steder å slår seg helt løs. Ja DA ja, da vil de eksperimentere å være hengiven å slå seg løs. Flire, møte nye kulturer, interessert i folk med skjegg etc. Men når de møter noen i sitt eget land, som også har bodd og oppvokst her og som bare ser annerledes ut - da er de ikke interessert, å tror at man er kjeltring og sex-freak. Interessant syntes jeg. Vi snakket videre om kultur og Iran og hvor forskjellig det var, og hvor dumt det er å ha så mye fordommer.

For en formiddag. Jeg synes det var interessant faktisk. Vil gjerne møte flere sånne raringer. Han visste jo selv at han var rar. Han ville bare ha noen å prate med!?

Jeg savner litt åpenhet. Jeg har bestemt meg for å ikke ha så mye sperrer når det kommer til å snakke med fremmede folk. Altså, ikke plage de, men ikke være så redde for at de sikkert ikke vil prate. Et annet eksempel er fra bussen igår.

Jeg satt på bussen. Klokka var sju. Ved siden av meg satt en mann med down syndrom. Han pratet med alle som satt rundt. Det virket som alle synes det var helt greit. Han spurte meg "Er ikke du forferdelig trøtt??" Jeg sa "Jo, det stemmer bra! Skikkelig trøtt!" Så snudde han seg bakover i bussen å ropte til de som satt bakerst "Er ikke dere helt sjukt trøtt!?" Som om det var det mest absurde i hele verden å sitte på den bussen når det var helt mørkt ute og klokka var sju. Jeg måtte le! Det ble en veldig morsom og fin start på dagen :)

Ny øl!

Jeg har smakt en ny øl! Den heter St.Peters Cream Stout, syyykt god øl. Så godt med noe mørkt øl på vintern...

Spinning før frokost!

Ja nå har jeg for første gang i mitt liv regnet på min Body Mass Index, vekt i kg delt på (høyde i meter x høyde i meter), da er det sånn at om man er mellom 20-25 er man "normal" og om man er over 25 er man overvektig. Vel jeg har BMI på 26 og funnet ut at jeg vil gjøre noe med dette :) Og det tilsvarer ca 6 kg for at jeg skal bli "normal" (hva nå enn det betyr). I og med at "normal" i topplokket føles som et uovervinnelig prosjekt, og ikke særlig ønskelig - går nå energien til å jobbe mot en "normal" BMI. Så siden jeg kom hjem (ti dager siden), har jeg trent 7 ganger på SATS! Stolt! Og ikke bare det, men jeg har trent før frokost, noe jeg ikke har gjort før. Er så mye lettere når jeg har bil for da kommer jeg meg fort fram og tilbake uten å bli så sulten. Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg er like gira når jeg kommer til Sverige...

Jeg har prøvd noe nytt som jeg har vært så utrolig skeptisk til - nemlig sykling. Og det er så mye kulere enn jeg trodde! Først fikk jeg driiitvondt i rompa på grunn av de tynne setene. Og dårlig selvtillitt ved å se på de muskuløse, veltrente og spretne damene som sitter ved siden av meg...ikke bare det, men som i tillegg er 10 år eldre!!?? Vel - etter flere ganger nå så begynner jeg å drite i de - å tenke på hvor mye jeg får ut av det. Er helt gjennomsvett etter 55 minutter sykkelintervall. Og skikklig kult begynner det å bli - over all forventning :D Så det er et tips til alle sykkel-skeptikere :D

Tema: Verdigrunnlag

Jeg tenker så mye for tida.

Hvilket liv skal man leve?

Kan man velge fritt?

Om man kan, er det bra?

Kan man ta de rette valg og beslutninger selv, for sitt eget beste for å oppnå livskvalitet og lykke?

Vanskelige spørsmål, og spørsmål som jeg ganske ofte tenker på for tida. Rart når man har reist så mye og ser hvordan andre lever sine liv. Uten materielle ting, baserer livet på helt andre verdier enn vi har her. Det er vel ingen rett og feil, men det får de små grå til å tenke. Eller hvertfall mine, jeg kan jo bare snakke for meg selv.

Jeg har snakket litt med farmor om dette. I gamle dager (da snakker jeg om midten av 1900 tallet) var det enklere kår. Fokuset var en helt annen plass. Det å få mat på bordet å "skaff sæ en jobb" var i fokus. Mange barn og lite mat var et faktum for mange i etterkrigstiden der de tok vare på familien så godt det gikk. Når jeg spurte farmor om hun snakket med sine foreldre om følelser - så hun på meg som et spørsmålstegn og snudde seg bort. Hun visste ikke hva det var, hva jeg mente eller hva det kunne bety. Rart. Eller egentlig ikke under de omstendighetene kanskje. Det var ikke vanlig, det var ingen rom for å la følelsene komme fram. Men farmor sier jo hun er lykkelig, selv om jeg vet at hun hadde et tøft liv med 3 gutter, jobb, en syk mann og gamle foreldre i andre etage - i en alder av tyve år...

Er det fordi vi har en slik velferd idag at vi faktisk har tid til å gruble over alle livets meninger?

Eller er det sånn at vi bare har en bedre måte å uttrykke oss på idag enn i gamle dager?

Idag blir de eksistensielle spørsmålene helt annerledes, det handler ikke om grunnleggende behov som "livsmedel" som de sier så fint på svensk, men helt andre ting. Svensson og Ola Nordmann tror jeg går i gata å synes livet er greit (ikke lykkelige - hva nå enn det er?) og shopper litt nå og da, reiser litt - og bryr seg ikke så mye om det er en mening eller verdi bak tingene de gjør/kjøper. Kanskje jeg har feil? Kanskje de ikke fins?

Med dette mener jeg å si tydelig at jeg lengter etter en mening bak tingene jeg gjør i hverdagen. Jeg synes verdiene i samfunnet blir mer og mer overfladisk. Individualisering - man skal klare seg selv, kjenner ikke naboen, ikke avhengig av å ha god kontakt med familien, trenger ikke ha kjærest, bruker minst mulig tid på å lage mat, setter barna i barnehage, har ikke tid til å ta vare på de eldre...

Alt det som betydde noe og hadde mening/verdi i gamledager - har liksom falmet litt?

Jeg håper jeg enten kan gå helt bort fra det - å leve et Svensson liv, eller å finne en mening bak de tingene jeg gjør. Når man hører ulike religioner snakke om hva de tror på og hvorfor man gjør ulike ting, skulle jeg søren meg ønske jeg var religiøs. Hvor mye lettere det hadde vært?"Jeg lever fordi jeg tror på..." Jeg synes samfunnet vårt med en ekstrem sekularisering har blitt veldig utvannet når det kommer til verdigrunnlag.

Men hvem er jeg til å si at jeg synes andre mennesker baserer sin hverdag på feil verdigrunnlag?

Jeg kommer ikke til bunns i dette. Jo mer jeg vet, har sett og fått innsikt/forståelse for - jo vanskelig er det å leve et "lykkelig" liv" Kunsten er å kunne leve med dyp kunnskap i balanse av å leve et enkelt liv.

Super Mario!

Digger det her! Check it out: Super Mario

Elsker å spille dataspill, særlig sånne banale, lette, gå-rett-fram, helt-tydelig-hvor-du-skal spill :D Spilte dette spille mye med Katarina da vi var 14 år. Nostalgiiii :)

Frokost-tips!

Jeg har begynt å spise grøt til frokost og det er jeg så fornøyd med! Tips til alle. Det er sunt og man blir ikke sulten igjen før lunch. Og man slipper alt det brødet. Kok vann og melk sammen med litt salt (tilsettes etter oppkoking, i og med at kokepunktet blir høyere om man tilsetter det i starten) Ha i havregryn, solsikkefrø og linfrø. Kokes i to minutter. Når konsistensen blir sånn grøtaktig tar du den av. Spises med mandel, hasselnøtter og tranebær på toppen. Med litt kanel og sukker om ønskelig. Jeg har litt kulturmelk på toppen, men det er bare for å leve opp til "gammel-dame" ryktet mitt ;)

Rosa neglelakk?

Har tenkt mye på at det er litt slitsomt å være så politisk korrekt hele tiden. Føles som jeg er midt mellom det å elske å prate om samfunnsproblemer og verdens urettferdighet samtidig som jeg vet at jeg aldri kan gjøre noe med det. Plutselig vil jeg bare på spa, klippe meg, lese mote-blader, interiør-magasin, lakke negler, dra på shopping, ha ferie og snakke om ting som egentlig ikke betyr så mye. Finner liksom ikke balansen her. Vanskelig å kombinere miljø- og utviklingsproblematikk med rosa neglelakk?

Tema: "Individets Ansvar" - ja, med stor A

Jepp, tenkte det var på tide med forandring. Godt å ha noe sommerlig og grønt i bakgrunnen når det nærmer seg mørkere tider der ute. Jeg har flere ting å formidle denne gang. Dette i sammenheng med at jeg nettopp har kommet hjem til min hjemby, Trondheim, for rekreasjon og pusterom. Ingenting bedre enn å være hjemme akkurat nå. Ingenting bedre enn å være hjemme å ha de menneskene jeg er mest glad i rundt meg, akkurat nå.

Inspirasjon til nytt liv er noe som er framfor meg. Ny tid. Nye rom å røre seg i. Fremmed og spennende.

Jeg skal behandle min første ytring. Dette er en serie av ulike ytringer, eller utpøsinger som jeg har behov for å dele med meg til dere lesere. Det første tema kommer nå. Nemlig "Individets ansvar" - eller rettere sagt "Individets umulige rolle" Ja, jeg har lenge tenkt på dette. At alt for mye ansvar er lagt på individet idag. Jeg tar for meg tre hovedområder hvor jeg synes dette er et faktum. Media, mat/"livsmedel" (som det så fint heter på svensk) og kildesortering. First thing first.

"I dagens samfunn" (gammel-kjærringa i meg kommer fram) er det program som "Trekanten" som er populært blandt ungdom. Det appelerer til "å svelge" og pornofilminnspilling som 16 år. Hva er det som skjer liksom? Det er krise!? Skal dette kunne vises på tv uten kritikk - ja jeg er klar over programmet som diskuterte det, men det må slaktes! Ut fra mine øyne er det horribelt at foreldre skal ha ansvaret for å skjerme barna sine for denne type prostitusjon. Ja, jeg ser det som en prostitusjon. Prostitusjon av menneskeheten. En annen ting er all reklame vi får matet inn i våre skaller hver dag vi ser på tv/spotify eller leser avisen. Man kan ikke lese avisen idag uten å se fulldekkede sider med halvnakne damer i undertøy fra Lindex. Ikke bare er det irriterende og påtrykkende, men også skal man få komplekser over den lille bilringen på magen, og kvalme over dagens kroppslige idealer, over en kaffekopp lørdag morgen. Frekt!? Ja, i aller høyeste grad. Samtidig som man blir fristet til å dra til byen å kanskje kjøpe seg en bukse - for så å ha dårlig samvittighet for neste lønning, å kjenne presset av "jeg må jobbe mer" - med følge av mindre fritid og "livskvalitet" (hva nå enn det er...) Vel - poenget er at individet klarer ikke ta stilling til alt dette selv. Og man kan stille seg spørsmålet, SKAL det være individets ansvar? Kan ikke private selskaper og staten begynne å ta litt ansvar når det kommer til reklame og hva som skal vises på tv?

Det samme gjelder når man skal kjøpe mat i butikken. Det forventes at et vanlig menneske velger økologiske produkter, framfor vanlige produkter, selv om det er nesten dobbelt så dyrt. Skal man kunne forvente det? Også at man har flere timer på butikken for å velge riktige varer. Enn om butikken kunne hjulpen en litt, og valgt ut de varer som er best for miljøet? Aller helst skal man være oppdatert på, ikke bare hvilken fisk som man burde spise og ikke, men også vite hvor den er fisket. For eksempel, man kan spise torsk om den er fisket i Barentshavet, men ikke om den er fisket i Norsjøen (ifølge Sjømatsguiden, WWF) Skal man forvente at hvert individ er ekspert på fiskearter? Ikke bare i butikken er det vanskelig å finne ut av dette, men værre er det om man er ute å spiser?!

Kildesortering er min siste sak idag. Ikke bare har vi 8 ulike kildesorterings stasjoner i Sverige, men de er også under vasken hjemme. Ja, det tar tid hver dag å holde på med dette - hvilket jeg nå gjør av vane og gruer meg fælt med grimase i ansiktet hver gang jeg blander "organisk avfall" med kategorien "brennbart" her hjemme. Vel - ok at jeg som i faget holder på med dette og gjør det for min egen del, men kan man forvente det av Svensson og Ola Nordmann? Man ser jo aldri noen vinst av dette? Man KAN få en aldeles så liten senkning av det årlige avfallsgebyret om man spør pent (hvertfall i Sverige), men ellers er det ingen "incentives" for å gjøre dette som borger. I tillegg til at media går ut med at "alt slenges i samme kontainer uansett - så det spiller ingen rolle" Det blir umulig å gjøre riktig helt enkelt - som en vanlig borger. Man må jo kunne se noen nytte av dette. Et godt eksempel på dette, er jo faktisk Sverige (som har blitt mitt andre hjemland mer eller mindre, etterfulgt av Australia, New York og Kenya) Der går husholdsavfallet til å drive alle bussene i Uppsala, på biogass. Men hva gjør vi her? Bruker hvertfall ikke olje-pengene til å forbrede oss energimessig på at oljen en dag tar slutt. Så om man sorterer i Sverige ser man hvertfall noen vinst av sorteriengen (15 SEK å ta buss) For å dra den litt lenger, kunne man jo ha do-seter på bussen, sånn at om man virkelig var trengende - kunne man fått bussturen gratis om dette kunne bidra til noen form av biogassproduksjon :D

Ja - det var dagens utpøsing av samfunnets mange utfordringer. Liknende utpøsinger, tenkte jeg å skrive om senere og da blir tema: Verdiskapning.

Hereos!

Jesus! What a fantastic conference: "Climate Existence 2010"

http://www.cemus.uu.se/climateexistence/

Read more about: Andri Snaer Magnason. He is a poet, writer and filmmaker, Iceland. http://www.dreamland.is/

"We are part of the air. Our mood and feelings can be seen as weather. Inhale the darkness" - elegantly articulated by David Abrams (Spell of the Sensuous) Read more about Abrams here!

"We need to work ONE planet at the time!" - Bill McKibben. Read more here!

"I believe that which unites all life is more important than that which differs" - Arne Næss by Per-Ingva Haukeland. Read more here!

"Eventhough life is not a game - one should not forget to play in life" - Arne Næss (spoken by Per-Ingvar Haukeland, close cooperating partner and friend of Arne Næss)

"Before, people went to town to meet people. Now, with headsets and phones - they are there, but also there. You cannot connect to other people around you if you talk in the phone or listen to music" - Sigurd Bergman

"It does not matter if we pollute. Because we cannot see it. What we cannot see - does not excist. Maybe the cars should have a filter - so the pollution get colours? Then we might see the impact before it is too late..." - Sigurd Bergman

It has been really amazing and I am really inspired by our great keynotes and participants!

SATURDAY BABY!

Etter en alletiders "Saturday Baby" i Stockholms utrygge gater på lørdag,

ble det en produktiv søndag.

Tid for kunst, ro og kaffe her inne. Mens det blåser i rufse-været der ute. Gufs.

Nais å være inne.

Fall...

Fall is here!

Orange, yellow, pink, green, red...you name it! Explosion!

Colors that makes you feel happy, that makes you feel like you want to spend all the time outside your window. The dark red light throws beautiful clear lines on the houses in the afternoon. The sun rays fights through the many leafs that does not have long time left on its strains. The light that shoots through, blinds your eyes as you can barely see the road in front of you. Its a time for resting, time for reflections and time for yourself.

Oksefilèt

Jeg laget SYKT god mat idag! Etter egen oppskrift:

600 gram oksefilè

4 poteter

3 gullerøtter

Purreløk (kun det grønne)

Vanlig løk

Paprika

Hvitløk

Sopp

Rømme

Timian

Oregano

Rosmarin

Salt

Pepper

Olje

Bacon

Asparges

Tar ca 1 time å lage. Forvarm ovnen til 200 grader

Kok poteter og gullerøtter i ca 5 minutter for at de skal bli litt myke før de skal settes i ovenen senere. Hakk de andre grønnsakene i store biter og stek de i ca 5 minutter på sterk varme (ikke så de blir brent!) Dette gjør at de holder mer på fukten i ovene senere. (Gjør det samme med bacon - gjør at hele gryta får en saltere smak) Når de er stekt heller du de over i langpanne/ovnsbakt form med olje. Krydre: timian, rosmarin, fersk basilikum, salt og pepper. Stek deretter poteter og gullrøtter på samme vis. Nå tar du oksefilèn i panna. Krydre med samme krydder som over. Sterk varme! Så den blir litt mørkebrun på hver side. Maks 1 min på hver side. Skal være "rå" inni når den er ferdig i panna. Ta den ut av panna å legg den over grønnsakene. Hell på siden av filèn, ca 2-3 dl vann blandet med rømme. Litt mer vann enn rømme. Så det dekker KUN grønnsakene og ikke filèn. Bare nedest i den ovnsbakte formen liksom. Dette skal stå i ovnen i ca 40 minutter. Sjekk etter 30 om filèn er rød inni. Kommer an på hvor tjukk den er.

Lykke til!

Trønderfæst

Endelig kom bursdagsgaven fra Silje til nytte. Etter tidenes trønder-fæst i 2005 (?), fikk min gode venn Silje Skråmo en lysende idè. "Hair-kit" til Ida i bursdagsgave! Den har ligget i skuffa sikkert i fire år, uten at jeg så den gyldne anledning til å ta den fram. Midt i ryddinga september 2010 ser jeg "Hair-kittet" i skuffa og tenker, nå eller aldri. Ble ikke mindre i tvil da jeg hadde min fantasifulle, lekne barndomskompis, Ingrid Reese, boende hjemme hos meg...

Skinnet kan bedra...

Alle som har snakket med meg de siste ukene vet at jeg har hatt lite energi. Jeg identifiserer meg med; hull i ballongen, det er noe i kjeller`n, lange dager, sliten, lavt immunforsvar. Ja, sånn er det. Jeg jobber med saken. Jeg er lei av å høre at alle har det så bra hele tiden. Særlig på facebook. Går det ikke an å finne en mellonting mellom "jeg har syyykt utflod i dag" "dirè på fjerne dagen" og "lykkelig gift med kjæresten", "duller med veslegutten vår, finest i verden"?

Ja, problemene forvinner jo ikke om man ikke forteller til noen at man er sliten, så jeg har begynt å være litt mer åpen om det. Det er jo ikke som om jeg skal dø eller noe. Men med en gang jeg starter å prate om at jeg er sliten, så avbryter ofte folk meg og sier "...jeg er også så sykt sliten!" det virker som at å holde fasade, se lykkelig ut, se suksessful ut er viktigere enn å egentlig ha det bra!? Og ingen vil snakke om det. Folk er redde for hva andre skal tro. Hele tiden. Slitsomt liv. Og ja, grunnen til at jeg faktisk er sliten er at jeg har hatt sykt mye å gjøre for tiden (fortsatt har) OG har ikke hatt ferie på to år. OG hadde en tøff sommer. Så nå er det på tide å lese avisen, ha lange frokoster, turer i skogen, kaffe med venner og slappe av!

Endelig. Kjennes veldig fremmed. For eksempel idag når jeg var med min gode venn og kollega David. Jeg hadde tenkt å jobbe fra 9-16, men etter lunch lurte han på om vi skulle ta resten av dagen fri heller. HÆÆÆ?! Resten av dagen FRI! Kaos. Tusen tanker i hode mitt løper løpsk. Jeg ser for meg, meg: shoppe, lese dameblader, ta massage, springe, male, tegne...isblokker som ligger trygt og fast foran tankene mine bare feies av gårde når David sier: "Neh, nu tar vi eftermiddagen av..." Herregud. Hvilken følelse. Men jeg trenger det også kjenner jeg.

Vel, noen lyspunkter er det likevel: Mette og Linn var jo her i helga. Herregud for en gjeng. Lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Vi er så like, men likevel så ulike. Sjelden en gjeng på tre går så godt sammen som oss tre. Mye latter og mimring fra gammel-dagan :)

Her var vi på fotosession på Stureplan i Stockholm:

Permanent...?

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Det er vel helt enkelt fordi det ikke har hendt så mye, oppi topplokket. For mye har jo hendt, første dag på Cemus, tilbake i leiligheten med Sara og Hanna. Møtt mange kjente fra Uppsala, fra gamle masterklassen etc. Jeg har også feiret min første kreftskiva som hører med når man bor i Sverige. OG smakt surstrømming som smaker en balnding av lukten av diarè, død og bensin...Ellers har jeg sett alle episodene av True Blood, bare venter på når Episode 10 i Sesong 3 kommer ut. Lurer også på om jeg skal begynne å se The Wire og Twin Peaks. Ellers har jeg rammet inn den yberharrye og tackey kinaplakaten min som jeg liker driitgodt. Skal ta bilde av den så dere får se senere. Har også mye bildeprosjekter på gang. Printet ut 2000 bilder som jeg skal sette i album! JIPPI! Håper jeg blir syyykt kreativ snart så de kommer på plass :D Vel, ellers mye å gjøre på jobben. Så mye at jeg ble syk for noen dager siden og måtte legge meg rett ned. Sov 20 timer første natta så hele neste dag. Forsatt vondt i halsen, men litt bedre. Var i stockholm igår, møtte Karolina fra NYC som jeg var i FN med. Hun reiser tilbake nå å søker jobb, og spurte om jeg ville bli med. Hjelp. Ja det vil jeg jo men også ikke. Vel, kommer an på om jeg får jobb i Oslo. Har begynt å søke men ser vanskelig ut. Vel, må vel prøve litt mer aktivt kanskje :) Igår kveld var Sanne og jeg på middag hos Fanny og Jakob (Fanny er gammel kollega fra Cemus som bor i Sthlm) Utrolig hyggelig å gjøre noe annet en dag å komme litt bort fra Uppsala. Begynner å bli litt lei faktisk. Så over jul blir det nok Oslo eller NYC...vi får se. Stockholm er også veldig fint, hjemme hos Fanny og Jakob var deres venner. Vi drakk vin og spiste god mat. Kult å møte nye folk som gjør så mye ulike greier. En jente der hadde kjøpt opp et tannlege magasin (hele firma liksom) der hun skulle freshe opp magasine og sette inn en golf del (tydeligvis spiller de fleste tannleger golf?)...ja litt annen omgangkrets enn her i Uppsala med andre ord, men det er kult. Veldig fine folk. Vel nå er jeg tilbake hjemme. Har ryddet og vasket til Ingrid Reese kommer idag. Hun skal bo hos meg en uke, kanskje flytte hit permanent å ta master her. Kuuult! Vel, når jeg sa ordet permanent kom jeg på noe. Han jeg jobber med på Cemus er opprinnelig fra Tyrkia. Han har nå fått permanent oppholdstillatelse i Sverige og ville feire dette. Jeg fikk melding der det stod: "Jeg har fått permanent...og vil feire dette" da jeg hadde drukket noen glass rødvin leste jeg bare permanent og øl, og trodde han hadde tatt permanent (krøller) og ville feire dette med noen øl :D haha bare jeg som kan missforstå sånne greier :D Morsomt. Vel jeg er glad på hans vegne :)

Gobi sand on my pillow...

After only two days in Mongolia, Ulan Bator, I have got a heart for the country. The people here are some of the most friendly, big-hearted and care-taking people I have met so far on my journeys. I feel safe here.

After some complains about the norwegian language at this homepage; I will write in english from now on...

So, my journey started off in Russia, the 26th May, with 12 hours at the Moscow airport. Enough time to observe the vulgar, loud speaking, down-to-earth russian women with good humor and clothes designed form the 90s. Much of the time went to work and sitting at the "Pektopak" which is "Restaurant" in English (source: Jakob Grandin, see picture)

Well, after 8 hours flight to Beijing, I easily found Leo Hostels which was a great tips from Marthe Røgeberg (http://mblogg.blogg.no/). The hostel was full with people, design inspired by the 70s with christmas accessories all over and Jimi Hendrix live concert shown at a monitor loud in the common area. Lots of people walking in and out, I was wondering what they were doing. Many backpackers, but also some lonely souls looking for a partner. You could easily see that the place had been open for some years. The standard was okey and we payed 60 YEN (60 SEK, easy calculations!) per person per night. Fantastic price! Stuff that we did was: Went out at a place called "Propaganda", danced and had GREATE FUN! Home at 7 am :P Met the chinese culture, pink "Little Kitten" accessories, a lot of spitting, misunderstandings, nice food, huge crowds and the well-working sub-way system. Went to the Great Wall with a Chinese friend of Irina, ate a lot of noodles, had H.U.G.E problems with the language and to get around, went to the Beijing Planning Exhibition Museum (fantastic, and got inspired to the GCSF course at Cemus) and met a lot of greate people (including Mr.Rush which helped us with the tickets to UB)

The 2nd of June we were off to Ulan Bator (UB), with more struggle of getting hold of the tickets than you can imagine. We payed 1350 SEK for the train trip (quite expensive?) for 29 hours to UB. But what a ride! Crazy views of timeless landscapes! The train trip was amazing! Though we hit two sheeps along the way, and could see the results of the drought on bones/sculps from dead animals along the railways. Sad, but my eyes opened on how the hard life in the desert could be like. 3rd of June I woke up with a layer of sand from the Gobi desert on my pillow, with sand in my nose and ears. I slept well anyways, but felt a bit filled with foreign particles.

At the UB station we were met with Tunga (my local contact from the University), and her brother (Chinså). We went straight to the apartment to drop of our stuff. Great apartment! Huge and very nice facilitated, a terrace, big bed and all basic every-day-life devices. The day after we went horse-back-riding in the steppes some hours out of UB. SO AMAZING! As I was galloping alone out on the steppes, up on great hills, I could feel freedom and good inner feelings of exploring new parts of the world. The horses was owned by a family in a Ger (Ger=Nomads/Mongols tents) that we also visited where we tasted some of the dairy products that they made there (to be honest; I have tasted better...but I better get used to it as I will stay with a family like this for 2 weeks :))

Well, with sore buts and thighs we went to the National Museum of Mongolia and the Contemporary Arts Museum of Mongolia the day after. This is also the day that Irina was going home. It has been so nice traveling with Irina, and it felt quite sad the moment she left. But today (day after) I woke up with sun-shine, did yoga, ate breakfast with horse fiddle music and now I am all busy and into the work I will do here. So, I have more than enough time to keep myself busy. I am at the moment sitting at the Cafè Amsterdam with a cup of Cappuccino.

Well, I will try to keep you updated on my adventures. The internet is not connected in the apartment yet, so I am dependent on these internet cafès at the moment.

I hope you all are good at home, and even though it seems like I am busy with all my new impressions; you pop up in my head now and then. For you that think this is just amazing and fantastic; it is also a lot of organizing, culture chocks, practical difficulties, hassle with easy every-day-doings and sometimes extremely tireding :P Just so you know ;)

(Pictures from my phone, will upload the ones from my camera soon)

To be continued...

Russian Restaurant (Jakob ;))
Beijing at night
We met some swedes along the way!

Propaganda Club in Beijing

Beijing 7am :)
"Morin Khuur: The Horse Fiddle. Symbol of the mongolian nation, the sound is expansive and unrestrained like a wild horse neighing, or like a breeze in the grasslands. Horse is the most honored and spiritual animal in Mongolia among the 5 traditional ones. The magic sound is to touch everyones heart. It is marked as a masterpiece of oral and intangible heritage of human identity by UNESCO. The body of the fiddle is made of cow bladder or crusted scum of newly born calf." - National Museum of Mongolia.

I am reading " Sult" av Hamsun at night, such a great language!

A light keeps me sleepy and reflective over all impressions during the day...

Cello og fløyte!

I de siste dagene har Hanna og jeg spilt sammen. Det har vært så fint! Hanna spiller fløyte og jeg cello. Første gangen vi spilte sammen hørtes det HELT SYKT jævli ut. Falskt og med ulike note-nøkler (om det er noe som heter det...). Men nå har vi skrevet om Hannas noter og vi kan spille sammen. Dog litt kjipe låter, mest folkeviser. Men mange er veldig fine også. Nå kan vi hvertfall "Hvem kan segla for uten vind" og "Bussanlull". Fint!

To uker til jeg drar. Føles veldig rart på mange måter. Dagene mine her i Uppsala blir mer og mer absurd og kontrast-fylt. Igår hadde jeg intervju med tolken for prosjektet mitt, føste gangen jeg pratet med noen fra Mongolia. Det fikk bra. To minutter etter fikk jeg en telefon; vi ringer fra Stureplan (brat/stekare-området i Stockholm) å lurte på om jeg ville ha en dag med hår og make-up styling med gratis drikke for en photoshoot. Først holdt jeg på å bare legge på røret fordi jeg fatta ingenting. Men så fatta jeg å tenkte, "det må være en bak-tanke med dette" (typisk meg...) vel det var ingen bak-tanke, min venninne Sanne hadde gitt dette i gave til meg. Jeg kunne ta med to venner, perfekt når Mette og Linn kommer den 17 Sept! Vel, så fikk booka inn det. Fem minutter etter sitter jeg på vaksinasjonskontoret å tar vaksine mot Rabies. Ti minutter etter, på utviklings-samtale på jobben. En time etter, middag med Anders. Puh! Hvilken dag!

Disse bildene skal jeg prøve å bruke på en måte, kanskje på min rosa skisse som synes under. Det er fra Klimateksistens konferansen i 2008. Nå er det ny konferanse i November. Skal bli ferdig med det til da tenkte jeg. En tanke er også å skrive noen sitater som jeg ble inspirert av på ESD (Education for Sustainable Development) konferansen vi hadde i forrige uke.

Middelmodig

Idag føler jeg meg veldig middelmodig. Liksom veldig vanlig, HELT alminnelig liksom. Hverken mer eller mindre. Midt mellom, grå, ikke ene eller det andre. Kan litt om alt, ikke mye om noe spesielt. Vanlige klær, forstår vanlige ting, ting som er forståelige, er praktisk, rasjonell, gjør bare ting som nytter, har e-mail, blogg, facebook, ser på tv, drikker kaffe, leser bare det jeg må, leser avisa, jobber litt, studerer, hører på musikk nå og da, ringer en venn. Alt som så mange andre gjør. Skiller meg liksom ikke ut. Eller mellom barken og veden liksom. Ja men nei, kanskje, jo ja. Eller? Neeei, jamen jo da....