Helsevesenet i USA...

Jeg forstår hvorfor det er oppstyr rundt helsevesenet i USA (herregud for et rart ord forresten...vesen?). I en situasjon der jeg har selv vært syk nå siden fredag i forrige uke var det på tide for meg å dra til legen. Det var ikke bare bare. I starten på denne uka begynte jeg å forhøre meg om hvordan jeg kunne oppsøke en lege, som ikke-amerikansk statsborger. I og med at jeg er kun praktikant hos FN, havner vi ikke under "Staff"-systemet på UN Medical Service. Staff har vanligvis en profil her med sjekk hvert år etc.

Jeg gikk innom 5 ulike helsesenter, men de kunne ikke ta imot meg siden jeg ikke var amerikansk. Jeg måtte oppsøke akutten på sykehuset var beskjeden. På sykehuset kunne de ikke ta imot meg, jeg var ikke syk nok. De ba de meg ringe et kontor som tok imot ikke-amerikanske borgere, da jeg ringte, fikk jeg beskjed om at de ikke fantes i New York, Manhattan. Jeg ble forbanna å lurte på om de hele tatt hadde hørt om New York? Jeg fikk svar "We are a land-covering-regional-office mam, you cannot expect us to hear about your town" Jeg måtte le. Jeg fant et annet nummer på nettet som skulle være samme kontor. Jeg ringte for å booke time idag eller imorgen. Svaret var "Im sorry mam, the next available appointment is in midle of February" Men herregud tenkte jeg. Tydelig at de var statlige. Jeg gikk over til private helsekontor.

Etter å ha ringt 8 ulike private helsekontor på Manhattan, og fikk nei fordi de var fullbooket fram til jul - bestemte jeg meg for å ringe UN Medical Service på nytt for hjelp. De sa de ikke kunne undersøke meg, men hadde et par nummer jeg kunne ringe. Jeg ringte disse og sa jeg fikk nummeret fra FNs medical service. Jeg fikk time samme dag.

Man må altså enten ha en "General Family Practitioner (GP)" eller så må det være arrangert gjennom jobben for å kunne se en lege her i Amerika.

Før dette er sagt, ville jeg beskrevet formen min som laber. Kjennes om jeg er forkjøla. Vondt i hals ører, hode. Sånn vanlige ting når man er forkjølt. Jeg ville oppsøke legen for å se hva han sa ang Kenya på søndag.

Jeg dro til legen. For en opplevelse. Jeg satt i stolen, han kjente litt på meg. Snudde seg for å vaske hendene og sa dramatisk "You are very very sick". Legene her overdriver som alle andre amerikanere. Vel, det er vel det de fleste vil høre om de drar til legen kanskje. Jeg fikk antibiotika og gikk til skranken for å betale. 300 Dollar!!!! (=1800 NOK) for 3 minutter!? Det er sjukt, det ER sjukt. Heldigvis har jeg forsikring, uten det kan man si seg bankrott (også et rart ord) her som syk. Ikke nok med det, men når jeg skulle hente medisinene, betalte jeg nye 300 Dollar for de??!!!?!?!? Tilsammen 600 Dollar (=3600 NOK) for en lege visitt og en pakke antibiotika.

IKKE RART DE KLAGER PÅ HELSESYSTEMET HER!!!

Ikke nok med det, men å få tak i en vaksine mot svine influensa her er ikke bare lett. Det har vært store oppslag i avisene i det siste om at vaksinen er distrubuert feil og har havnet hos "Corporate Agencies" (hva nå enn det er, tipper privat industri) FØR vanlig statlige sykehus. Situasjonen er nå slik at den ikke er tilgjengelig for den vanlige amerikaneren.

___________________________________________________

Beskrivelse på "Corporate Agent" - http://www.wisegeek.com/what-is-a-corporate-agent.htm

"Corporate agents are entities that are empowered to function as agents for various types of businesses or for a government agency. In most cases, the corporate agent is a trust company that has received specifically assigned rights and privileges from the corporation or government entity. Among the several functions that may be assigned to a corporate agent is the ability to handle banking and financial matters on behalf of the client."

For meg er dette bare VÅS. Hva betyr dette egentlig? Er så mange ganger jeg leser slike beskrivelser og fatter absolutt ingenting. Det er så my rart. Eller som Gessica (fra Italia) bruker å si om de er for vag i møter på jobben: "Ida, Its so much Bollshit" (med markant Italiensk aksent)

The Webster Apartments

The Webster Apartments er leilighets komplekset jeg bor i. Det er unikt på alle måter. Så unikt at det stod om det i New York Times her for noen dager siden. Les her:

Artikkelen heter "Where the boys arent":
http://www.nytimes.com/2009/11/05/fashion/05webster.html_r=2&sq=the%20webster%20apartments&st=cse&scp=1&pagewanted=all

Ikke bare er det skilt over "Men only allowed with escort from the staff" og "no hair-rolles in the dining room", men de som maler og rennoverer hele Webster har på deg skjorte og lakksko?? Jeg måtte le da jeg kom hjem idag å så hvordan malerne så ut. Da jeg tok bilde av han sa han: "Ja man skal jo ha respekt for sitt yrke. Nå blir ikke kunden like redd for sitt teppe til flere hundrede tusen" Å jo, det kunne jeg være enig i. The Webster er gjennomført, det er helt sikkert :)

Jeg er veldig skandinavisk.

Etter nesten 2 måneder i New York har jeg funnet ut at jeg er veldig skandinavisk. Jeg har mange venner her som liker seg så utrolig godt i denne byen, ikke bare denne byen, men i Amerika generelt. Jeg derimot har funnet ut det motsatte. Etter å ha opplevd den voldsomme, "space-taking" (både mentalt og fysisk), dramaqueen og egoistiske amerikaneren er jeg veldig glad for at jeg skal hjem om to-tre uker. Det høres kanksje litt brutalt ut, men de fins her. Jeg sier ikke at det bare er sånne folk her, de fins jo i alle land, og for det andre så fins det veldig mange hyggelige amerikanere som jeg også har møtt her. Men etter å ha opplevd et par sånne som beskrevet over, føler jeg meg fort veldig skandinavisk. Ikke bare fordi de kaller en vanlig matboks for "Container" og pålegg for "fillings" men fordi jeg rett og slett føler at Amerika for meg blir litt "too much". Men det er ikke godt å vite før man kommer hit. Så vips, bare av å ha reist hit har jeg lært mye om meg selv. Jeg skulle elsket å dra tilbake hit på ferie med venner og familie, men ikke så mye mer enn det. Å bo her er lett for de mellom 20-40 år, uten barn, uten skavanker og med MASSE penger. Jeg tror det er veldig annerledes på landet og i andre stater/byer...men her i NYC har jeg inntrykket av at det er veldig vanskelig om man har dårlig råd, er syk eller ikke kan jobbe av andre årsaker. Alt her er så lagt til rette for den 25 årige "bussiness" kvinnen som elsker mer enn noe annet å shoppe å spise på restaurant etter jobb.

Jeg har vært ute å gått en halvtime idag (!), Ja? Jeg har jo vært syk...så her kommer noen fler bilder. (Som har blitt min nye hobby...) På min lille promenade mot Hells Kitchen og mitt favoritt-market på søndag, møtte jeg tilfeldigvis Karolina (svensk, bor i Uppsala) og en kompis, så vi gikk og tok en kaffe på stam-kafeen min.



Dette er rett ned gata jeg bor i, 34th Street and 9th Avenue, klokka er rundt 17.




Jeg sitter på rommet mitt, og fundere...over hva DU gjør akkurat nå :D






Karolina og jeg drikker kaffe på min yndlings-kafè - "Cafè and Cupcakes"



"The Market" - ligger på 9th Avenue, 40th Street. Karolina visste meg et elegant "halsband" (som de så fint sier på svensk ,smykke på norsk) som hun hadde kjøpt der.


...and a lot of trash...

Den syke...

Sår hals, vondt i ørene, snufs, snufs. Har tilbragt de siste to dagene i senga. Ja, jeg er blitt syk. Som alle andre. Her er noe av mitt tidsfordriv...

Halloweeeeeen

Vel da har jeg opplevd Halloween i New York City. Hvilken opplevelse. Drager, Spongebob Sqare Pants, Drakulaer, Vampyrer, Katter, Wendy´s, Willy Wonkas, damene fra Absolute Fabulous, Bunnies, Politidamer, Sykepleiere, Spøkelser, Where the Wild things are- kjemper, Pirater og veldig mye annet, Herre for en fest! Det var fyrverkeri, parader og tjukt av folk. Jeg skal vise dere noen bilder her. Festen startet klokka fire. Da hadde allerede Anna og jeg vært på market å kjøpt oss tenner til anledningen. Klokka var tre og vi begynte å ordne oss. Tuperte hår og sminket oss som best vi kunne. I all fortvilelse knakk begge tennne våre og prosjekt "vampyr" gikk i vasken. MEN inegen tårer av den grunn. Vi kunne jo bare være døde isteden!? Ja, det var en god ide.



Vi dro til Edwina, som bor i East Village. I 40nde etasje skulle vi. Der var det fest, bloody marys, gresskarformede burgere, snacks formet som fingre og Halloween pynt til den store gullmedalje. Vi fikk bli med opp på taket av bygningen, 45te etasje. Her er noen bilder:



Ser byen mot Hudson River


Alle høstens farger i Central Park...





Charlie, Shane, Anna, Ida, Sara og Remi




Sandra







_________________________

Til ettertanke:

Ja etter Halloween oppdaget jeg noe jeg har tenkt på en stund. Faktisk to ting. Den første er:

1) Jeg ble introdusert av en kompis til noen folk vi var på vorspiel til. Det er ikke den første gangen det har skjedd. Jeg kjente ikke så mange der og vi hadde bare drukket et par øl. Jeg følte meg ikke heeelt konfertabel i dødskonstymet mitt enda...Kompisen min, Chris, introduserte meg til hans venn på denne måten: "Dette er Ida, hun er heeelt hysterisk morsom og bare helt sjuk å være sammen med!"....så dro han. Jeg kjenner han ikke så godt en gang? Så ble jeg stående alene og flau som bare det sammen med denne personen som bare stirret på meg og ventet på at jeg skulle være hysterisk morsom? Så utrolig teit! Jeg ble driit stressa å følte jeg måtte leve opp til hvordan Christ hadde introdusert meg. Fikk ikke litt lyst til å være morsom! Og det er ikke første gangen! Tror det er ganske vanlig her. Kjipt sprø du meg. Jeg ville aldri introduser noen som "hysterisk morsom" Ble så pinlig at jeg bare gikk uten å si noe som helst...

2) Den andre tingen jeg har tenkt på, er at jeg har undret en del på om den generelle amerikanern (selv om den ikke fins...jomen den litt over middel intekts familien) er lykkelig!? Flere ganger har jeg tenkt. Nei, det er bare det ytre! Og jajo, det er vel det mange ganger. Men de er også ofte veldig lykkelige når de kan kjøpe seg alle disse tjenestene...som massage en gang i uka (ikke så dyrt som hjemme), bruke masse penger på at håret skal se bra ut, og generel bruke penger på å føle seg bra. Og jo, jeg tror mange ER lykkelig av dette. Det er litt annerledes enn hjemme? Eller? Jeg tror hvertfall det er flere alternativer hjemme (gå i skog, fjell, ski, nær slekt...noe annet enn bare stor-by) som kan påvirke at en har det bra?

Turist i "egen" by!

Remi er en Canadier som også praktiserer for FN. Han har vært guide i New York før for videregående elever, tror jeg har fortalt det før i bloggen under. Her er noen bilder fra turen...










Remi og Edwina <3

"My name is May, as in the month"

Jeg satt på mitt faste frokost sted. Det var lørdag og jeg gledet meg som aldri før til min faste uforutsigbare oppdagelsesferd. Stedet ligger rett over gata og er genialt om man vil sove litt lenge og ikke rekker frokosten. Jeg satt i "baren" der jeg kan følge med på hvordan de gjør ting bak disken. Det kom en middelaldrende dame inn og satt seg ved siden av meg. Etter hun hadde tittet på menyen kikke hun til sin høyre side, hvilket var meg (brokolli omelett), og så til venstre der det satt en herremann med pannekaker fylt av sirup. Man kunne nesten spurt seg om det var sirup med pannekaker. Hun sa "Cant decide, how was it Darling?" med en markant britisk aksent. Jeg fortalte at jeg syntes det var veldig godt, men så på hun at hun ville ha pannekaker, så sa at jeg syntes hun absolutt burde velge pannekakene. Og sånn ble det. Vi pratet om alt. Hun fortalte hele livshistorien sin. Hun var opprinnelig britisk, men hadde bodd i NYC i 30 år. Jobbet på universitetet. Var skilt. Hadde bodd mange år på The Webster (der jeg bor), og elsket pannekaker med sirup. Vi pratet om etikken rundt bioteknologi, kjernevåpen og Iran, Gråstær og mormor og sekularisering av kristendommen...Hun hadde en avtale 12:30 og hun fikk e-mailen min og ville ta meg med rundt i New York for å vise meg historie. Spennende! Jeg satt igjen og kjente på den herlige starten på dagen, med et bredt smil rundt munnen.




Og her kommer litt bilder jeg har tatt i det siste...